1 Kunnskap om plantevernmidler

1.1 Regelverk

Plantevernmidler omfattes av følgende lover og forskrifter:

Lov om plantevernmiddel m.v. av 5. apr. 1963.
Forskrift om plantevernmidler av 7. febr. 1992.
Forskrifter om spredning av plantevernmidler i skog av 4. aug. 1987.
Forskrift om krav til godkjenning for importører av plantevernmidler m.v. av 25. aug. 1987.

1.1.1 Hva er plantevernmidler?

Plantevernmidler er stoffer eller preparater som verner mot eller bekjemper skadegjørere på levende planter, plantedeler, såvarer og tømmer.

Skadegjørere kan være:

Ugras
Insekter, midder, nematoder m.fl.
Sopper, bakterier, virus og annet

Følgende midler omfattes også av loven om plantevernmidler:

Midler til nedsviing av potetris og annen bladmasse.
Midler til vekstregulering og til bekjempelse av uønsket vegetasjon utenfor kulturjord.
Midler som tilsettes for å forsterke eller bedre virkningen av et stoff.

1.1.2 Ansvarlige myndigheter

Landbruksdepartementet er overordnet myndighet for plantevernmiddelområdet og har delegert ansvaret for store deler av regelverket til underliggende organer:

Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsynet) har ansvaret for godkjenning av tilvirkere, importører og forhandlere, kontroll med import, omsetning og bruk samt reklame og innkreving av avgifter.
Rådet for plantevernmidler har ansvar for den delen av forskriftene som omfatter godkjenning av plantevernmidler. 9 medlemmer oppnevnes for 4 år. Medlemmene har faglig kompetanse innen områder som biologi, genetikk, landbruk, medisin og veterinærmedisin.

1.2 Godkjenning

1.2.1 Prosedyre

Alle plantevernmidler som skal markedsføres i Norge må godkjennes av Rådet for plantevernmidler. De aller fleste plantevernmidler som brukes her i landet, tilvirkes utenlands. Import og omsetning av plantevernmidler kan bare gjøres av foretak som har sin forretningsvirksomhet basert i landet og er registrert i Foretaksregisteret.

Preparater som skal godkjennes meldes av importøren inn til Rådet for plantevernmidler. Alle plantevernmidler må, før de kan tas opp til vurdering, gjennomgå en obligatorisk biologisk prøving ved en norsk, offentlig institusjon. Normalt deltar Planteforsk Plantevernet, Norges landbrukshøyskole (NLH) og Norsk institutt for skogforskning (NISK) i dette arbeidet.

Den biologiske prøvingen strekker seg over minst to vekstsesonger, hvoretter institusjonen avgir en uttalelse til Rådet for plantevernmidler med en vurdering av preparatet. Søknad om godkjenning av midlet sendes så til Rådet for plantevernmidler sammen med forslag til etikett og fullstendige forskningsrapporter med grundig informasjon om egenskaper som kan ha uheldig virkning på miljø og menneskers helse.

Det skal foreligge opplysninger om:

Preparatets kjemiske og fysikalske egenskaper.
Nedbrytning i jord og vann.
Omsetning i planter.
Virkning på landdyr og vannlevende organismer.
Egenskaper som kan føre til skade på mennesker og det omgivende miljø.

Ved godkjenningen fastsettes bruksområde, spredemetoder, dosering og behandlingsfrist. Fareklassifiseringen baseres på akutt giftighet, men andre egenskaper av helsemessig betydning vil også kunne bli tatt med ved vurderingen av fareklasse for preparatet. Plantevernmidler godkjennes for en periode på 5 år, og det må deretter søkes om fornyet godkjenning.

1.2.2 Etikett

Etiketten har gyldighet som forskrift. Det er forbudt å bruke et plantevernmiddel i strid med godkjent bruksområde eller fastsatt behandlingsfrist, eller å overskride tillatte, maksimale doseringer.

Fareklassene for plantevernmidler betegnes med:

X: Meget giftige preparater
A: Giftige preparater
B: Helseskadelige preparater
C: Mindre helseskadelige preparater

Etiketten inneholder foruten informasjonen om fareklasse, bruksområde, behandlingsfrister og doseringer også opplysninger om virkemåte, forsiktighetsregler og mulighet for blanding med andre preparater.

1.2.3 Produktblad

Et produktdatablad er et skjema som inneholder en del av de samme opplysningene som er angitt på etiketten: Fareklassifisering, helsefare, vernetiltak, brann- og eksplosjonsfare. I tillegg er det andre opplysninger, som: transportklassifisering, fysikalske data, toksikologiske data, førstehjelp, informasjon til helsepersonell og tiltak ved spill og lekkasjer.

Importøren er forpliktet å skaffe til veie opplysninger av den type som er angitt i produktdatabladene. Arbeidsgiver er forpliktet til å sitte inne med produktdatablad over de plantevernmidler som benyttes i virksomheten/bedriften. Produktdatabladene fås hos den lokale forhandler av plantevernmidler eller direkte fra importør.

1.2.4 Spesielle regler

Autorisasjon

For kjøp og bruk av plantevernmidler kreves det autorisasjon utstedt av fylkeslandbrukskontor eller landbrukskontor. Den kan utstedes til:

Yrkesdyrkere innen jordbruk, hagebruk, veksthusnæring eller planteskole.
Ansatte i virksomheter der bruk av plantevernmidler inngår i arbeidet.

Autorisasjon gis bare til personer over 18 år som har gjennomgått kurs og bestått den obligatoriske prøven. Autorisasjonen gjelder i 10 år.

Oppbevaring

Hos brukere av plantevernmidler skal preparater i fareklasse X, A eller B oppbevares innelåst i merket skap eller rom.

Større emballasje kan oppbevares i friluft eller skur når området er avsperret for uvedkommende og tydelig merket. Plantevernmidler i fareklasse C skal oppbevares utilgjengelig for barn.

Brukernes ansvar

Alle som bruker plantevernmidler har plikt til å sette seg inn i de regler som gjelder og å utvise nødvendig aktsomhet ved oppbevaring og bruk. Følgende er viktig å merke seg:

Bruk riktig preparat.
Midlet brukes i samsvar med bruksområdet som er nevnt på etiketten.
Dosering skal være i samsvar med bruksrettledningen.

Man skal ta hensyn til naboers ømtålige vekster. Det bør ikke når det er vind.

Innmelding

Alle områder som planlegges sprøytet meldes inn til regionens koordinator sesongen før sprøyting. Dette gjør det mulig å samordne innkjøp av kjemikalier, bestilling av evt. eksterne entreprenører og disponering av eget utstyr.

Varsling

For å unngå komplikasjoner eller uro omkring kjemisk vegetasjonskontroll varsles:

berørt personale,
vernetjenesten,
evt. lokale eksterne instanser som f.eks. kommuneleger.

1.3 Gruppering av plantevernmidler

Kjemiske plantevernmidler kan som tidligere nevnt grupperes etter Fareklasse. De kan også deles inn etter hvilken skadegjører middelet virker mot:

Mot uønsket vegetasjon brukes Ugrasmidler eller herbicider.
Mot soppsykdommer på planter brukes Soppmidler eller fungicider.
Mot skadedyr brukes Skadedyrmidler. Disse deles igjen inn etter hvilken type skadedyr de skal virke mot.

1.3.1 Forbruk av plantevernmidler

I Norge ble det i 1989 omsatt ca. 1000 t virksomt stoff av plantevernmidler. Av dette var 83% ugrasmidler, 11% soppmidler, 3% insektmidler og 3% andre midler.

1.3.2 Preparater

Preparatene som brukes til kjemisk vegetasjonsbekjempelse ved Jernbaneverket framgår av sprøyteplanen for det aktuelle år, se for øvrig avsnitt 9.3.

1.3.3 Virkningsmekanismer

a. Opptak og transport

Man deler også plantevernmidler inn etter hvordan de virker i plantene:

Systemiske midler tas opp i planten og transporteres med saftstrømmen. For ugrasmidler kan denne transporten være både oppad- og nedadgående i planten. Dette er en stor fordel ved bekjempelsen av flerårige ugras ved at stengel- og rotdeler kan drepes ved behandling.
Kontaktmidler er lite bevegelige i plantene. Ugrasmidler med kontaktvirkning virker bare på de deler av planten som treffes av midlet.

Ugrasmidler grupperes også ut fra om de virker gjennom jorda og/ eller bladene:

Jordherbicider virker systemisk gjennom røtter. F.t. er ingen jordherbicider godkjent for bruk på Jernbaneverket's områder.
Bladherbicider virker gjennom bladene enten som kontaktmiddel eller som systemisk middel.
Kombinasjonsherbicider virker systemisk både gjennom bladene og røttene.

b. Selektivitet

Begrepet selektiv blir brukt i ulike sammenhenger når det gjelder plantevernmidler. Selektiviteten, eller den utvelgende egenskapen, er i stor grad avhengig av doseringen av midlet.

Et selektivt ugrasmiddel skader ikke alle plantene på samme måte. Noen planter som f.eks. enfrøbladete vekster (gras) kan tåle vanlig dosering av en del midler, mens tofrøbladete vekster (urter, busker, trær) blir skadet. I sideterreng er det noen steder hensiktsmessig å drepe kratt og å bevare graset. Da kan vi f.eks. anvende STARANE 180 EC.

Ugrasmidler kan også anvendes selektivt. Det vil si at man velger ut områder eller planteslag som skal sprøytes, mens andre områder eller planteslag ikke sprøytes.

Preparatdoser

Med preparatdose menes det mengde preparat pr. arealenhet. Doseringsanvisningene på etikettene er angitt for å gi et godt resultat under de fleste forhold. I Jernbaneverket's sprøyteplaner blir doseringene for de enkelte preparater spesiellt angitt. Disse følges ved vår sprøyting. Evt. avvik fra etikettens anbefalte doseringer blir gitt etter anbefaling fra Planteforsk Plantevernet.

Det satses sterkt på å redusere forbruket av plantevernmidler i Norge. I den sammenheng forsøker man stadig å redusere doseringen. Fordeler med reduserte kjemikaliedoser er:

Lavere forbruk av plantevernmidler.
Bedre økonomi.
Mer skånsomt overfor miljøet hva angår fare for forurensning.

Ulemper med reduserte kjemikaliedoser kan være:

Fare for dårlig effekt mot uønsket vegetasjon under ugunstige forhold.
Fare for oppformering av arter som er vanskelige å bekjempe.

Resultatet av ugrassprøyting er avhengig av en eller flere av følgende faktorer:

a. Middeltype

Jordherbicid. Virkningen kan i første rekke avhenge av fuktighet, moldinnhold og jordart. På leir- og moldrike jordtyper og under tørre forhold vil virkningen med normal dosering være dårlig. Doseringen bør i slike tilfeller økes. På moldfattige og lette jordarter og ved høy jordfuktighet vil virkningen være bedre. Doseringen kan evt. reduseres.

Bladherbicid. Virkningen kan variere etter art og størrelse, klima omkring sprøytetidspunktet mv.. Sprøyteutstyret må fungere optimalt om mengden ugrasmiddel skal reduseres.

b. Art

Ulike arter har ulik følsomhet overfor ugrasmidlene. Det er også viktig å være klar over at ulike arter har forskjellige skadeterskler. Hvor disse tersklene ligger må fremtidig erfaring vise. I vårt arbeid er det meget viktig at vi kontrollerer resultatet etter sprøytingen for å høste erfaringer om virkningen av midlene.

c. Sprøyteutstyr

Sprøyteutstyret må være i orden. Det er viktig at alle dyser yter likt, og at sprøytebommen er stabil. På denne måten fordeles ugrasmidlet jevnt. Forsvarlig bruk av reduserte doser er avhengig av at sprøyteutstyret fungerer optimalt. Det er også viktig at utstyret stilles inn og brukes på riktig måte.

d. Klima

Før sprøyting:

Alle planter har et vokslag. Tykkelsen på dette laget er avhengig av klimaet. Perioder (2 - 3 dager) med høy jord- og luftfuktighet, høy temperatur og overskyet vær fører til et tynnere vokslag. Plantene blir dermed mer følsomme for ugrasmidlene. Perioder med vind og tørt vær gir tykkere vokslag på plantene. Plantene blir mindre følsomme for ugrasmidlene.

Under sprøyting:

Høy luftfuktighet og –temperatur fremmer opptak av plantevernmiddel i plantene. Sprøyting f.eks. om morgenen kan derfor være gunstig, forutsatt maks. temperatur sprøytedøgnet er høyere enn ca. 20 °C.

Etter sprøyting:

Høy jordfuktighet og høy temperatur gir gode vekstvilkår og dermed god effekt av ugrasmidlene. De fleste bladherbicider må ha temperaturer over ca. 10 °C for å gi god effekt.

1.3.4 Blanding

Det kan av og til være aktuelt å blande et preparat med andre midler, f.eks. et ugrasmiddel med et annet ugrasmiddel og/eller med andre tilsettingsstoffer. Normalt frarådes å blande mer enn to preparater.

Ved Jernbaneverket følger vi alltid sprøyteplanen. Anbefaling av preparater, evt. blandinger og dosering er gitt fra Planteforsk Plantevernet. Et aktuelt tilsettingsstoff for oss kan være SPEEDUP som fører til raskere og større opptak og dermed sikrere virkning av det virksomme stoffet. Regnbestandigheten øker og dråpene blir større, noe som minsker faren for avdrift. Dessuten har SPEEDUP skumdempende egenskaper. SPEEDUP er tillatt brukt sammen med ARSENAL 250, ROUNDUP og FINALE.

Bland aldri preparater som ikke er angitt som blandbare på etiketten, uten først å søke råd hos fagfolk.

Følgende punkter bør vi forsikre oss om før vi blander preparater:

At blandingen ikke skaper problemer under selve sprøytearbeidet, f.eks. utfelling
At det virkelig er behov for å bruke flere preparater samtidig
At de enkelte komponentene i blandingen ikke påvirker hverandre slik at effekten av sprøytingen nedsettes
At risikoen for sprøyteskade på ønsket vegetasjon ikke øker.

1.4 Plantevernmidler som miljørisiko

Det er et overordnet krav at plantevernmidler skal bekjempe uønsket vegetasjon på en effektiv måte, og at bruken skal medføre minst mulig risiko for skade på andre planter og dyr som kan bli påvirket av sprøytingen.

Risikoen for skadelige virkninger er både avhengig av stoffenes giftighet og hvor raskt disse blir nedbrutt. Videre vil stoff som kan forflytte seg fra behandlingsstedet og påvirke organismer i andre deler av miljøet, utgjøre en større og mer uoversiktlig fare enn stasjonære og lettere nedbrytbare forbindelser.

Ved vurdering av miljørisiko er det nødvendig med innsikt i hvordan midlene blir brukt i praksis. Framfor alt er det behov for kunnskaper om stoffenes kjemiske og biologiske egenskaper og virkninger, og hvordan miljøet påvirker stoffenes transport og nedbrytning. Stoffenes transport og nedbrytning avgjør hvor store konsentrasjoner organismene blir utsatt for.

1.4.1 Spredningsveier

Under og etter sprøyting kan enkelte plantevernmidler bli transportert bort fra behandlet areal og finnes igjen som rester i andre deler av miljøet, hvor deres virkninger er uønsket.

I luft

Plantevernmidler kan avgis til atmosfæren, enten direkte ved vindavdrift eller indirekte ved at de fordamper fra planter, jord eller andre behandlede overflater. Som spredningsvei for plantevernmidler anses lufttransport ved fordampning å være av mindre betydning i forurensningssammenheng.

Vindavdrift av sprøytevæske kan medføre så store avsetninger at de lokalt kan resultere i påvisbare restkonsentrasjoner, både i vegetasjon og i vann og vassdrag som grenser til, eller drenerer de sprøytede områdene. Mest iøynefallende er konsekvensene av vindavdrift når det oppstår synlige skader på nærliggende ønsket vegetasjon.

I vann

Sprøyting langs åpne grøfter, bekker, kanaler og andre vannforekomster kan, sammen med vindavdrift, forårsake betydelig forurensning av overflatevann. Den alvorligste forurensningen er punktutslipp. Dette forekommer på grunn av ubetenksomhet og slurv i forbindelse med:

Tilmåling og fylling av sprøyteutstyr
Tømming og rengjøring av sprøyteutstyr
Dumping av emballasje som ikke er rengjort.

Dette kan lokalt resultere i meget høye restkonsentrasjoner. Det er derfor tvingende nødvendig at slike risikofylte arbeidsoperasjoner utføres med omtanke, og på en forsvarlig måte.

Plantevernmidler i jord

Etter at plantevernmidlene har havnet i jorda, blir deres videre skjebne påvirket av en rekke faktorer, som hver for seg og i et nært og gjensidig avhengighetsforhold regulerer prosesser som angår stoffenes:

binding og bindingsstyrke til jordpartikler
transport i jord
nedbryting og nedbrytingshastighet.

Plantevernmidlenes binding, transport og nedbrytning bestemmes først og fremst av plantevernmidlenes egenskaper. Men forhold på stedet, som jordas sammensetning og innhold av organisk stoff, terrengets utforming, vær- og temperaturforhold osv., virker også inn.

Binding til jordpartikler

Plantevernmidlenes binding til jordpartikler (leirkolloider og humusstoffer) er den delprosess som har størst betydning for de øvrige prosesser. Midlene bindes sterkere til humusstoffer enn til leirkolloider. Plantevernmidler som bindes meget sterkt i det øverste jordlaget, vil være lite utsatt for utvasking med sigevann, men de sterke bindingskreftene kan samtidig bidra til at plantevernmidlet blir mer beskyttet mot nedbrytning.

I det praktiske plantevernet kan de sterke bindingskreftene være en ulempe, særlig for ugrasmidler som virker gjennom jord. I myrjord blir således flere plantevernmidler inaktivert så raskt ved binding at deres tilsiktede virkning ofte uteblir.

Transport

Hvor lett plantevernmidlene blir transportert bort fra behandlingsstedet, avgjør i hvilket omfang de kan forurense våre omgivelser. Transportprosessene bestemmes først og fremst av egenskaper som plantevernmidlenes vannløslighet, bindingsevne til jordpartikler og nedbrytbarhet. Plantevernmidler som bindes svakt i jorda, vil lett kunne bli transportert nedover i jordprofilet løst i sigevannet, særlig hvis de er lett løselige i vann.

HUSK: Ballast skal ikke inneholde jordkolloider eller humuspartikler. Plantevernmidler bindes således svært lite i disse massene. Under ellers like forhold vil risikoen for utvasking være større, jo lengre nedbrytningstid plantevernmidlet har. Risikoen vil på samme måte øke på lett gjennomtrengelige jordtyper og på særlig humusfattige jordtyper. På den annen side vil plantevernmidler som bindes meget sterkt i det øverste jordlaget, være mer utsatt for overflatetransport.

Det kan ikke utelukkes at overflatetransport har større betydning enn antatt, og derfor må regnes som en medvirkende årsak til at enkelte plantevernmidler forekommer som forurensning i vann og vassdrag.

Under våre topografiske forhold vil det alltid være kort avstand til nærmeste vannforekomst. Transporten på jordoverflaten skjer raskt, og transportlengden til nærmeste vannløp er kort. Det er ofte er nedbørsoverskudd i vekstsesongen, noe som bidrar til stor risiko for overflateavrenning og utvasking.

1.4.2 Nedbryting

Nedbryting av plantevernmidler på og i jord kan skje fotokjemisk (ved påvirkning av sollys), kjemisk og/eller biologisk. Viktigst er den biologiske nedbrytingen. Her spiller jordas mikroorganismer (bakterier og sopper) en sentral rolle.

Enkelte plantevernmidler nedbrytes fullstendig, mens andre omdannes til mer eller mindre stabile sluttprodukter. Nedbrytningshastigheten blir påvirket av:

Jordart og jordas næringsstatus.
Jordas fuktighets- og gjennomluftingsstatus.
Temperatur i jorda.
Hvor store plantevernmiddeldoser som brukes.
Hvor hyppig og når på året plantevernmidlene anvendes.

Persistens

Med plantevernmidlenes persistens menes det vanligvis den tid det tar inntil de er blitt fullstendig nedbrutt til uskadelige forbindelser. Stoffenes persistens angis ofte ved deres såkalte halveringstid, dvs. den tid det tar inntil 50% av stoffet er nedbrutt.

Persistensen til de ugrasmidlene som anvendes, varierer mye. Noen midler brytes fullstendig ned i løpet av noen uker. Andre midler trenger flere måneder. Noen er så persistente at de kan forårsake skader på følsomme planter året etter at de er anvendt.

1.5 Plantevernmidlenes virkning

Plantevernmidler nyttes ved Jernbaneverket for å kontrollere vegetasjonens oppvekst på våre områder. Eventuelle skadevirkninger må vurderes opp mot fordelene. Forutsetningen for at et plantevernmiddel skal kunne påvirke biologiske prosesser i levende organismer er at midlet er til stede på eller i organismens omgivelser i en høy nok konsentrasjon og i lang nok tid at det kan fremkalle skadelige virkninger. Dette betyr at selv om et plantevernmiddel er til stede, kan konsentrasjonen være så lav at midlet ikke fremkaller skadelige virkninger.

Ugrasfloraen

Bruk av ugrasmidler resulterer i en kraftig reduksjon i vegetasjonen og påvirker også plantesamfunnets artssammensetning. Ulike planteslag reagerer forskjellig på ugrasmidlene. Det kan være fare for oppformering av enkelte arter som tåler midlene bedre enn andre (f.eks. gran og furu).

Siden vegetasjonen nær jordoverflata er et viktig levested for mange organismer, kan en effektiv utrydding av vegetasjonen ha indirekte økologiske konsekvenser for de organismer som i sitt levesett er avhengig av denne vegetasjonen. Den kan tjene som næringsgrunnlag eller som ly og beskytte mot vær, vind og andre organismer. På enkelte områder er det dessuten viktig at vegetasjonen virker erosjonsbeskyttende.

Vannlevende organismer

Vannmiljøer er spesielt følsomme for forurensende stoffer. Vann er et så vesentlig og viktig miljøelement for alle levende organismer at selv restkonsentrasjoner som er lave og uten påviselig skadevirkning, betraktes som uønsket.

1.6 Vern

Helserisiko ved bruk av plantevernmidler

Opptak

Forutsetning for at helseskade kan opptre er at stoffet blir tatt opp i kroppen.

a. Opptaksveier

Opptak av plantevernmidler i kroppen kan skje:

gjennom lungene
gjennom huden
gjennom mage og tarm

Opptak av ugrasmidler kan normalt skje gjennom lungene og gjennom huden. Opptak gjennom mage og tarm er ved riktig bruk usannsynlig.

Hvordan forhindre opptak i kroppen?

a. Forebyggende tiltak

Risikoen for å utsette seg selv eller andre for helseskade ved bruk av plantevernmidler kan reduseres betraktelig ved hjelp av forebyggende tiltak.

De viktigste er:

Velg preparat i så lav fareklasse som mulig
Les etiketten nøye
Bruk anbefalt verneutstyr
Planlegg slik at den tiden som brukes på arbeid med plantevernmidler blir kortest mulig
Hold sprøyteutstyret i orden
Sørg for god personlig hygiene. Før måltider og evt. røyking, samt ved avslutningen av arbeidet, skal en alltid vaske seg. Det er viktig å skifte klær og dusje så snart som mulig dersom klærne har blitt tilsølt
Unngå at vassdrag, brønner o.l. blir forurenset ved f.eks. rengjøring av sprøyteutstyr og dumping av overflødig sprøytevæske. Bland derfor ikke ut mer sprøytevæske enn det er behov for
Oppbevar plantevernmidlene etter forskriftene, og alltid utenfor barns rekkevidde.

b. Planlegging

Før igangsetting av sprøyting er det særdeles viktig å planlegge gjennomføringen godt.

Les sprøyteplanen, Retningslinjer for vegetasjonskontroll, etiketten på produktene og produktdatabladene nøye.
Bruk personlig verneutstyr under utblanding av sprøytevæsken, under utsprøytingen og under rengjøring av utstyret.

c. Utstyr

Utstyret skal ha en utforming som hindrer eksponering av personale. Utstyret skal være i en teknisk stand at riktig dosering og sikker handtering av plantevernmidlene er garantert. Til det skal utstyret funksjonstestes før hver sesong.

d. Arbeidsteknikk

Ta spesielt hensyn til vindstyrke og –retning, samt klimatiske forhold for øvrig.

Personlig hygiene

Under all bruk av kjemikalier er det påkrevd med god personlig hygiene.

Røyk og spis aldri under sprøytearbeidet.

Vask ansikt og hendene før matinntak eller røyking.

1.6.1 Hva kan skje ved opptak?

a. Akuttforgiftning

For B- og C-midlene er akutteffektene av uspesifikk type som hodepine, kvalme og svimmelhet. (Dette kan også skyldes andre forhold!).

b. Kronisk forgiftning

Dette kan være:

Skader på arvestoffet (kreft).
Skader på kjønnscellene.
Skader på fosteret.
Sykelige organforandringer.
Allergi som f.eks. kontakteksem eller astma.

Dette er avhengig av hvilke stoffer man blir påvirket av og hvor store doser som opptas. Forgiftningen kan skje umiddelbart eller etter mange år.

1.6.2 Hva kan gjøres om en ulykke skjer?

a. Kontakt lege

VIKTIG: ta med datablad over stoffet som har forårsaket forgiftningen. Spesiell motgift finnes for X-midlene. De andre midlene behandles symptomatisk av legen.

b. Førstehjelp

Sørg for frie luftveier og stabilt sideleie. Fremkall brekninger hvis den forulykkede har svelget plantevernmidler som ikke inneholder løsemidler eller etsende kjemikalier (fare for luftveiene!). Hvis nødvendig gi kunstig åndedrett. Fjern forurenset tøy og skyll huden med vann. Ved sprut i øyne skyll med rikelig rent vann.

'Personlig verneutstyr'

Personlig verneutstyr har til hensikt å beskytte hud, øyne, luftveier og kroppen som helhet mot skadelige virkninger av plantevernmidler og stoffene de består av. Hva slags verneutstyr som bør anvendes, avhenger av type plantevernmiddel, spredemetode og arbeidssituasjon. Les etiketten på emballasjen. Den gir anvisning om hva slags personlig verneutstyr som bør benyttes.

Aktuelt verneutstyr, for den sprøyting som utføres ved Jernbaneverket, er beskrevet i Retningslinjer for kjemiske ugrasmidler av 12.12.1991.

Fremgår det av etiketten at ytterligere verneutstyr bør brukes stilles det til rådighet. Om personalet ønsker ytterligere verneutstyr enn hva som fremgår av etiketten eller av Retningslinjen må dette tas opp med regionens koordinator for vegetasjonskontroll i rimelig tid før sprøytearbeidet skal utføres, og senest 3 uker før sprøytearbeidet begynner.

Personlig verneutstyr består av:

Verneklær
Vernehansker
Ansiktsskjerm
Åndedretsvern

Verneklær

Opptak gjennom huden er den største risikoen for eksponering med plantevernmidler. Derfor er det viktig hva slags klær som brukes til sprøytearbeidet. Forutsatt at vi skifter klær hyppig og alltid etter spill på klærne, gir heldekkende bomullsoveraller tilstrekkelig beskyttelse av kroppen. De såkalte korttidsdressene som brukes egner seg godt. I enkelte tilfeller kan det være nødvendig å bruke regntøy og gummistøvler. Dette gjelder særlig når operatøren bruker sprøyteriflen og beveger seg gjennom vegetasjonen under sprøytingen.

Fottøy

I forbindelse med vanlig sprøytearbeide er det ikke noen spesielle krav til fottøy, men det bør brukes gummifottøy under tilmåling/blanding/fylling, og under sprøyting på hogstflater.

Husk å ta av forurenset fottøy når du går inn på losjivogn/spiserom, kontor e.l..

Vernehansker

Det er viktig at hanskene er av rett materiale, særlig hvis du benytter hanskene over lengre tid. Kjemikalier trenger nemlig før eller senere gjennom hanskene. Hvor fort dette skjer er sterkt avhengig av materialet i hanskene og hvilket stoff hanskene utsettes for. Et hanskemateriale som gir godt vern mot et stoff, kan gi dårlig beskyttelse mot andre stoffer.

Ved arbeid med plantevernmidler anbefales vanligvis hansker som er laget av polykloropren eller PVC-plast. Vær imidlertid oppmerksom på at også disse kan gi mangelfull beskyttelse mot bestanddeler i enkelte plantevernmidler.

Det fins ingen godkjenningsordninger for vernehansker mot kjemikalier. Ved vanlig sprøyting vil det ideelle være å bruke engangshansker ved tilmåling/blanding/fylling. Dette vil være en praktisk og sikker løsning.

Flergangshansker som motstår de plantevernmidlene som brukes bør også nyttes. De hanskene som kjøpes inn ved Jernbaneverket er beregnet til dette formålet. Ved flergangsbruk er det viktig med nøye renhold og kontroll av hanskene:

Vask hendene nøye før du tar på hanskene.
Sjekk om hanskene er tette. (se nedenfor)
Bruk hansker hele tiden under tilmåling/blanding/fylling
Vask hanskene utvendig før du tar dem av.
Vask hanskene grundig innvendig og utvendig etter endt arbeidsdag.
Oppbevar hanskene på et godt ventilert sted.
Ha alltid et par ekstra hansker liggende i tilfelle hull oppdages eller hanskene ikke blir tilstrekkelig rene.

For å kontrollere at hanskene er tette presses luft ut i fingertuppene på hanskene med hendene. Ved samtidig å holde hansken ned i rent vann kan små hull oppdages.

Blås aldri luft i hanskene med munnen! Ved mistanke om hull i hanskene bør disse kastes.

Ansiktsskjerm

Ansiktsskjerm bør alltid brukes under tilmåling/blanding/fylling av plantevernmidler. Skjermen beskytter mot sprut av konsentrert plantevernmiddel. Det er spesielt viktig å beskytte øynene mot sprut. Det er ingen godkjenningsordning for slike ansiktsskjermer.

Vernebriller

Vernebrille kan det være aktuelt å nytte sammen med halv maske i enkelte situasjoner. Det er ingen godkjenningsordning for vernebriller.

Åndedrettsvern

På etiketten opplyses det om når åndedrettsvern skal brukes. For enkelte midler er det aktuelt å bruke åndedrettsvern ved tillaging av sprøytevæske (se etikketten). I forbindelse med arbeid med ugrasmidler vi bruker i Jernbaneverket kan halvmaske gi god nok beskyttelse, men helmaske gir best tetting mot huden. Den gir også beskyttelse for ansiktshuden og øynene.

Husk personer med skjegg vil ikke ha nytte av verken hel- eller halvmaske. Skjegget gjør det umulig å få tilstrekkelig tetting mellom maska og huden.

a. Filter

LES ETIKETTEN! Bruk av feil filter gir ingen beskyttelse! Ved arbeid med plantevernmidler kan lufta på samme tid inneholde giftstoffer i form av gasser, svevende væskedråper og faste partikler. Vi må derfor som regel bruke et såkalt kombinasjonsfilter. I et slikt filter renses lufta først for dråper og faste partikler i et partikkelfilter eller støvfilter. Deretter renses innåndingslufta for damper/gasser i et gassfilter av aktivt kull.

Det er viktig å merke seg at bare støvfilter eller bare gassfilter som regel ikke er godt nok ved arbeid med plantevernmidler. Et støvfilter av typen "munnbind", vil bare stoppe støv og dråper, mens giftige gasser vil kunne fortsette inn luftveiene.

Et gassfilter uten støvfilter foran vil raskt mettes med væskedråper fra innåndingslufta. Når gassfilteret er mettet, er det ubrukelig.

Gassfiltre er delt inn i ulike typer med egen kodebokstav og farge. Ved arbeid med plantevernmidler anbefales i de fleste situasjoner brunt gassfilter (kodebukstav A) kombinert med støvfilter klasse P2. Grått gassfilter (kodebokstav B) kan i enkelte tilfeller være anbefalt å bruke. Dette må også kombineres med støvfilter klasse P2.

Gassfiltre inndeles i klassene 1, 2 og 3 etter hvor mye gass de kan ta opp. Klasse 3 kan ta opp mest. Klasse 2 anbefales på helmaske ved arbeid med plantevernmidler. Klasse 1 anbefales på halvmaske. Anbefalt filterklasse fremgår også av etiketten.

Støvfiltre er inndelt i klassene P1, P2 og P3. P1 beskytter mot grovt støv, P2 mot fint støv og P3 mot særlig fint støv.

Brukstid

Maksimal brukstid er ofte angitt på filteret. Støvfilter vil kunne tettes til etter hvert slik at pustemotstanden øker. Merker vi dette må filterpatron skiftes. Varigheten av gassfilter avhenger av flere faktorer som luftfuktighet, konsentrasjon av gass, brukstid m.m.. Vanligvis vil vi kjenne en svak lukt før filteret er mettet. Da er det på tide å skifte filterpatronen. Uansett brukstid må filterpatronen skiftes før hver sesong.

Rengjøring og vedlikehold

Etter bruk av åndedrettsvern tas filterpatronen av og påsettes tettepropper eller legges i lufttett boks. Maska vaskes i mildt såpevann eller annet middel anbefalt av leverandøren.

b. Godkjenning

Åndedrettsvern skal være typegodkjent av Direktoratet for arbeidstilsyn. Alle typer åndedrettsvern må først testes etter bestemte krav ved prøveinstitusjoner godtatt av Direktoratet for arbeidstilsyn. Godkjent åndedrettsvern skal være merket med godkjenningsmerke (hvit stjerne på grønn bunn) og ha teksten "Godkjent av Direktoratet for arbeidstilsyn".

Verneutstyr for stubbe- eller stammebehandling

Ansiktsskjerm og hansker skal brukes under blanding av plantevernmidler til stubbebehandling. Under arbeidet med stubbe-/stammesprøyting anbefales det å bruke hansker for å forhindre å få plantevernmidler på huden.

Andre aktuelle vernetiltak

a. Rent vann

Det er påbudt at rentvannstank er montert på sprøyteutstyr. Dette vannet kan brukes til vask av hendene.

b. Øyeskylleflaske

Øyeskylleflaske bør finnes blandt verneutstyret i forbindelse med sprøyting. Ved sprut i øynene vil den kunne gi god førstehjelp.

Hvor får vi tak i verneutstyret?

Det verneutstyret som er beskrevet i Retninglinjene for kjemisk vegetasjonskontroll skal alltid være tilgjengelig under sprøytearbeid. Personlig verneutstyr er forbruksmateriell og kan suppleres om nødvendig. Forhandlere av plantevernmidler bør kunne tilby det meste av verneutstyret.

Giftinformasjonssentralen

Ved forgiftning med plantevernmidler kan i tillegg til produktdatabladene også Giftinformasjonssentralen gi nyttig informasjon om nødvendige tiltak. Telefonnummer er: 22 59 13 00

1.7 Utstyr til spredning av plantevernmidler

1.7.1 Komponenter

Vegetasjonskontroll ved Jernbaneverket skal utføres fagmessig riktig med utstyr som garanterer godt resultat i forhold til rett dosering og til vern av arbeids- og naturmiljøet. For den som anvender kjemiske plantevernmidler er det viktig å kjenne til hvordan en sprøyte arbeider, og hva man kan gjøre for å få utført en presis sprøyting.

a. Tank

Tanker brukes til:

Lagring av vann og/eller kjemikalier.
Tilberedning og lagring av ferdig blanding.

Sørg alltid for at tanken er ren. Avleiringer og forurensninger i tanken kan føre til tilstoppede filter og dyser.

b. Pumpe

Pumpa er sprøytas "hjerte". Den skal:

Skaffe tilstrekkelig arbeidstrykk.
Skaffe tilstrekkelig væskemengde gjennom dysene.
Skaffe tilstrekkelig væskemengde til omrøring i tanken.

I dag brukes oftest membranpumper. Disse arbeider pulserende. Det er derfor viktig at pumpa er utstyrt med en god trykkutgjevner.

c. Manometer

Et manometer skal vise nøyaktig arbeidstrykk og tilfredsstille følgende krav:

Skala som er tilpasset aktuelt arbeidstrykk (for ugrassprøyting vil en skala fra 0 til 6 bar være god)
Skalainndeling som sikrer god avlesning
Maksimal feilanvisning på 0,25 bar i området 0-5 bar
Diameter minimum 60 mm, helst 100 mm
Innstillbar markeringsviser, eller fast markering for det mest brukte arbeidstrykk (f.eks. trekantet tape-bit)
Væskedempet
Lett å lese av fra operatørplassen.

d. Dyser

Valg av riktige dyser er viktig for tilfredsstillende resultat. Dyser brukes til:

Utbringe riktig mengde blanding per arealenhet
Riktig fordeling av blandingen
Produksjon av riktig dråpestørrelse for å hindre avdrift.

I dag blir flatdyser brukt til ugrassprøyting.

e. Dryppvern

Uten dryppvern vil væske som allerede er i sprederøret renne ut av dysene selv om væsketilførselen er stengt. Dryppvernet monteres like foran dysa.

f. Filter

Filteret skal forhindre at dysene blir tilstoppet. Det finnes alltid et filter på sugesiden av pumpa. Det skal være lett tilgjengelig og må kontrolleres ofte. På trykksiden kan det være et fellesfilter og/eller et lite filter ved hver dyse.

g. Spredebom

Spredebommen bærer dysene i riktig høyde, avstand og vinkel i forhold til hverandre. Det er viktig at spredebommen holdes i konstant høyde og at den beveges med jevn hastighet.

h. Tilleggsutstyr

Som tilleggsutstyr finnes:

Rentvannstank til vask av hendene (er påbudt).
Holder for flere dyser for å kunne bytte dyser ved endrete forhold eller slitasje.
Fjernbetjening for sikker betjening av utstyret.
Slangetrommel med sprøyterifle for flekkbehandling av mindre områder.

1.7.2 Dosering

Rett dosering påvirkes av:

a. Kjørehastighet

Kjørehastigheten har stor betydning for doseringen. Økt hastighet ved samme trykk og samme dyse vil gi redusert væskemengde per arealenhet.

b. Væskemengde per daa

Sprøytemidlene kan sprøytes ut med ulike mengder vann. Hvor mye vann som skal brukes må vurderes i forhold til:

midlets virkemåte
rådende klimaforhold.

c. Valg av dyser

Ved valg av dyser må følgende påses:

Dysene må ha riktig yteevne for å garantere riktig dosering.
Spredevinkelen må stå i forhold til dyseavstand og dysehøyde for å oppnå 100% overlapping.

d. Arbeidstrykk

Arbeidstrykket ved bruk av ugrasmidler bør ikke overstige 2 bar. Husk: For høyt trykk øker faren for avdrift.

Kontroll av forbruk

Følg med og kontroller brukt mengde per arealenhet.

e. Kalibrering

Det er viktig å kontrollere dysenes reelle ytelse, minst en gang pr. sesong. Dyseslitasje kan oppdages på denne måten.

1.8 Sprøyteresultat

Med enkle tiltak kan du forbedre sprøyteresultatet vesentlig og redusere risikoen for å komme i kontakt med plantevernmidlene under handtering og bruk. Sprøytearbeidet kan hovedsaklig deles inn i tre faser:

tilmåle-/blande-/fyllefasen
sprøytefasen
rengjøringsfasen

1.8.1 Planlegging

Ved god planlegging oppnår du en mer avstresset arbeidssituasjon, samtidig som sprøyteresultatet blir bedre. Under planleggingen er det viktig å ta hensyn til:

Kartlegging av behovet.
Valg av middel og dosering. (Legges fast i den årlige sprøyteplanen.)
Vedlikehold, kontroll, innstilling og bruk av sprøyteutstyret.
Følge sprøyteplanen, Retningslinjer for kjemisk vegetasjonskontroll ved Jernbaneverket og påbud fra etiketten.
Skaff og bruk riktig verneutstyr.

1.8.2 Tilmåle/blande/fylle

Her arbeider du med plantevernmidler i konsentrert form, og du kan lett komme i kontakt med disse. Verneutstyr må brukes i samsvar med etiketten. Angitt dosering må følges nøye.

Husk å følge doseringen som er gitt i sprøyteplanen! Unngå at barn oppholder seg omkring fylleplassen. La ikke åpnet emballasje stå framme uten tilsyn. Verneutstyr og plantevernmidler holdes adskilt fra hverandre. Sørg for at rentvannstanken er fylt opp før du starter sprøytingen.

Væsketanken må ikke fylles helt full. Da kan ferdigblandet væske og skum lett renne utover sprøyteutstyret. Unngå store væskerester på tanken ved avsluttende sprøyting. Bland bare ut den nødvendige væskemengden.

1.8.3 Sprøyting

Bruk verneutstyr som angitt på etiketten. Husk å ha full rentvannstank. Del ikke sprøytearbeidet unødvendig over flere økter. Vask ansikt og hender grundig før nødvendige pauser som f.eks. spisepauser. Unngå røyking i forbindelse med sprøytearbeidet.

Sprøytas innstilling og bruk har stor innvirkning på avsatt væskemengde, avdrift og eksponering. Med eksponering menes hvor sterkt sprøytemannskapet blir utsatt for plantevernmidler i løpet av sprøytearbeidet. En tilråding over arbeidstrykk, væskemengde og kjørehastighet er oppgitt i sprøyteplanen. Dysestørrelse, -type og arbeidstrykk må tilpasses væskemengde i l/daa, ønsket sprøytekvalitet og anbefalt kjørehastighet.

Større arbeidstrykk og dysehøyde enn tilrådd gir mindre dråper, økende eksponering og større risiko for avdrift. Dette forsterkes ved bruk av dyser med liten åpning.

1.8.4 Rengjøring

Rask skylling og rengjøring umiddelbart etter endt sprøyting forebygger tiltetting av dyser og filtre og letter arbeidet. Ved rengjøring brukes regntøy og støvler sammen med hansker og ansiktsskjerm for å verne mot sprut. Uten grundig rengjøring av sprøyteutstyret vil du utsettes for avsatt plantevernmiddel ved senere stell og bruk.

Verneutstyr og arbeidsklær må vaskes grundig. Arbeidsklær som ikke er vasket, må oppbevares adskilt fra andre klær. Arbeidsdagen avsluttes med dusj og hårvask.

1.8.5 Tomemballasje og plantevernmiddelrester

Tomemballasjen skylles godt flere ganger med vann. Skyllevannet helles på sprøytetanken. Den rengjorte tomemballasjen leveres sammen med vanlig kommunalt avfall. Plantevernmiddelrester som ikke lenger er aktuelle å bruke, må oppbevares på forsvarlig måte. Kontakt miljøvernavdelingen i fylket for nærmere orientering om levering av plantevernmiddelrester.

Vegetasjonskontroll/Vedlegg/Plantevernmidler

Innhold