Vedlikehold av autotransformator

Fra Lærebøker i jernbaneteknikk
Revisjon per 14. jul. 2022 kl. 11:25 av Jcs (diskusjon | bidrag) (limt inn fra sandkasse)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk

1 Kontroll av autotransformatorer

Autotransformatorene som benyttes i AT-systemet er tilnærmet vedlikeholdsfrie. Imidlertid er det en del forskjellige ting som skal ettersees og kontrolleres. Flere av disse kontrollpunktene er kompliserte og det er derfor laget en egen artikkel som beskriver arbeidet. Om det avdekkes feil eller mangler, kan det i mange tilfeller repareres på stedet.

Mer informasjon enn det som er beskrevet her, kan finnes i FDV-dokumentasjon med dokumentnummer EH-800403-000 (Type KYRU 36 NC 3250 – ABB)

Vær meget forsiktig ved håndtering av transformatorolje. Spillolje eller papir, kluter og klær tilsølt med olje er farlig avfall, som krever spesielle tiltak for avhending. Inspeksjone eller etterfylling av olje på toppen av transformatoren kan være farlig, spesielt om det kommer spillolje på transformatorlokket slik at en sklir og faller. Egen fallsikring bør derfor benyttes i høyden.

1.1 Kontroll av oljenivå

I de generiske arbeidsrutinene er det en kort beskrivelse av kontroll av oljenivå i transformatorkasse/ekspansjonstank. Det sies også at olje skal etterfyll ved behov og at kontrollen skal skje årlig. Avlesning av oljenivå skjer på en spesiell måte og om feil oljenivå avleses må det følges en prosedyre som avdekker årsaken.

En må lese av både temperaturen på oljetemperaturmåleren og tallet på oljenivåviseren. Disse to verdiene skal stemme overens med hverandre i diagrammet på merkeskiltet. Om f.eks. oljens temperatur er 25 °C så skal oljenivået være noe slikt som 0,45 i henhold til diagrammet (KYRU 36 NC 3250 – ABB). Lavt oljenivå på grunn av lekkasje kan i verste fall føre til havari og kortslutning, og tiltak må gjøres snarest. Motsatt kan for høyt oljenivå (for mye olje) også være problematisk, fordi overtrykksventilen kan komme til å slippe ut olje.

En lekkasje, selv om den er meget liten, er en alvorlig sak, spesielt siden autotransformatorene skal være hermetisk tette og vedlikeholdsfrie. Lekkasje krever handling og må diskuteres med leverandør, blant annet fordi det kan være en garantisak. Om lekkasjen er så stor at nivået i transformatoren kommer ned til et farlig nivå må det vurderes å koble den ut, ellers kan den kortslutte. Imidlertid er tilsyn så sjeldent, at alvorlige konsekvenser sannsynligvis inntreffer lenge før årlig kontroll av oljenivå skjer. Er lekkasjen liten, så kan det ta lang tid før nivået reduseres. Dermed får en tid til å planlegge demontering, transport og reparasjon. Leverandøren bør kontaktes også for dette.

Etterfylling av olje må skje i forbindelse med takning av oljeprøve. Kun tapping av én oljeprøve tillattes uten at ny transformatorolje etterfylles. Ny olje fylles på toppen av ekspansjonstanken. Fyll opp til nivået som oljenivåviseren indikerer, stemmer overens med oljetemperaturen i diagrammet på merkeskiltet. Fyller en på for mye olje, kan en tappe ut litt med prøvetagningsventil.

Indikatoren kan vise feil måleverdi. For høy verdi kan skyldes at det er fylt på for mye olje, i så fall kan en tappe ut olje med oljeprøveventil. For lavt nivå kan skyldes lekkasje. Om det ikke er tegn til lekkasje, skal det gjennomføre en ekstra kontroll av oljenivå. Det kan nemlig være at luftsekken i ekspansjonstakten har punktert. Om dette skjer vil sekken synke ned i tanken, legge seg over flottøren til oljenivåmåleren og trykke den ned slik at den indikerer feil. Ekstra kontroll av oljenivå gjøres med en gjennomsiktig plastslange som tilknyttes prøveventilen tilknyttet ekspansjonstakten. Slangen holdes opp ved siden av ekspansjonstakten og en vil da få se om nivået virker riktig i forhold til oljenivåviseren. Om denne kontrollen viser at det virkelig er lavt nivå, kan det skyldes lekkasje eller at oljeprøver er tatt uten påfylling av ny olje. Vurder tiltak og etterfyll med transformatorolje av samme type.

Om det konkluderes med at lavt oljenivå skyldes feil med oljenivåviseren, for eksempel at luftsekken er påvist ødelagt, så må dette dokumenteres. Kontakt leverandør for vurdering av situasjonen og ytterligere tiltak. Fremtidig måling av oljenivå må gjøres med gjennomsiktig plastslange så lenge måleren viser gal verdi.

1.2 Kontroller transformatoren for oljelekkasje

I de generiske arbeidsrutinene står det at en skal se etter synlig tegn på lekkasje, som mørke, skitne flekker. En skal se spesielt etter lekkasjer ved sammenføyninger og sveisesømmer, ventiler og kraner. Intervallet for kontroll er hver 12. måned. Lekkasje kan også oppdages som olje i oljegropen eller at en ser at det drypper fra kraner, pakninger og sammenføyninger.

Lekkasje i pakninger på toppen av transformatoren kan utbedres ved forsiktig tilstramming av bolter. Lekkasjer i forbindelse med ventiler og kraner kan også ofte utbedres ved at bolter og skruer strammes til. Mindre lekkasjer en tid etter at transformatoren er satt i drift kan forekomme. Om pakningene har mistet elastisitet, for eksempel fordi den har blitt utsatt for høy temperatur, hjelper ikke stramming av bolter. Skadede pakninger kan skiftes, kontakt produsenten for veiledning. Andre permanente eller midlertidig forsøk på tetting kan gjøres, og må følges opp med videre kontroll. Alt etter lekkasjens natur, kan reparasjon gjøres på stedet eller på verksted. Lekkasjer i sveiser må repareres med ny sveising, enten på stedet med oljefylt transformator eller på verksted. Kontakt produsenten for videre instruksjoner.

1.3 Kontroll av oljetemperatur

I de generiske arbeidsrutinene står det at høyeste oljetemperatur skal registreres hvert år. Årsaken til dette er at en da kan følge med på utviklingen over tid, for eksempel at økt trafikk fører til økt belastning av autotransformatorene. Feil kan også føre til økt temperatur.

På temperaturmåleren er det to visere, der den ene typisk er svart og den andre rød. Den svarte viseren viser temperaturen til enhver tid og den røde høyeste temperatur. Den røde viseren skyves lengre og lengre opp for hver gang den svarte måler en ny maksimalverdi. Den angir dermed høyeste oppståtte temperatur siden siste avlesning eller siden sist gang den ble «resatt» (tilbakestilt). Tilbakestilling skjer ved at den justeres ned til en lavere temperatur ved hjelp av skrutrekker.

Om det har oppstått en maksimal toppoljetemperatur på anslagsvis 70–80 °C kan det være indikasjon på at autotransformatoren utsettes for større belastning enn den er dimensjonert for. Maksimumsverdien får ikke overstige 100 °C i normal drift. Faglig leder elkraft må underrettes om unormalt høye temperaturer. Tilbakestill den røde pilen bare om den har vist unormalt høy temperatur og etter at tiltak har blitt utført. Passende indikering ved tilbakestilling kan være 50 °C. Noter ned viserindikering og dato for tilbakestilling.

Høy temperatur kan skyldes feil på nærliggende autotransformator slik at denne ikke belastes, brutte forbindelser i AT-systemet, mangelfull ventilasjon ved varmt vær eller større trafikk enn autotransformatorene er dimensjonert for.

1.4 Kontroller lufttørkere

Ekspansjonstanken (oljereservoaret) på toppen av transformatoren har et rør forbundet til en lufttørker. I de generiske arbeidsrutinene står det at en skal kontrollere at silikagel i lufttørkeren er tørt én gang i året. Fargen på silikagel skifter når det blir fuktig og må da skiftes. I tillegg kan fukt i lufttørkeren være et tegn på at noe er galt. Ved fuktabsorpsjon skifter silikagel farge, vanligvis blir den grønn. Silikagelen må byttes senest når 20 % av den har oransje farge.

I ekspansjonstanken er det en luftsekk som trykkes sammen eller utvides i takt med oljens temperaturutvidelse og transformatorens belastning. Denne sekken har forbindelse til slangen som går ut av ekspansjonstanken og videre til lufttørkeren. Om silikagel har annen farge enn oransje kan det bety at luftsekken har punktert. I så fall er ikke lengre transformatoren hermetisk tett, men dette behøver ikke være noe problem for videre drift. Imidlertid betyr det at transformatoroljen kommer i kontakt med atmosfærens luft og at lufttørkerens funksjon er viktig for at oljen skal holdes fri for fuktighet.

Om luftsekken har punktert må det nevnes i vedlikeholdsrapporten. Reparasjon og bytte av luftsekken kan gjøres når det passer. Oljenivåindikatoren kan i tillegg gi feilindikering om sekken er defekt, uten at det egentlig har oppstått en oljelekkasje. Kontakt produsenten for videre instruksjoner angående reparasjon.

Foreta kontroll av transformatoroljen for å finne ut om det har kommet fuktighet i den. I så fall må oljen skiftes.

1.5 Rengjøring av transformator og kontroll av kiosk inn- og utvendig

I de generiske arbeidsrutinene står det at rengjøring skal skje ved behov. Rengjøring skal sikre at lekkasjer, sprekker eller andre skader oppdages. Kontroll av kiosken skal gjøres årlig og skal spesielt forhindre alvorlige konsekvenser ved hærverk.

Deler som må kontrolleres og rengjøres ved behov er: Transformatorens ytterflater og deksler, oljenivåindikator, kjøleflenser og kjøleflater, samt overtrykkventilen på toppen av transformatoren. Se etter sprekker, eventuelle skader må vurderes nøye. Ved rengjøring av ytterflater kan en klut med vann benyttes. For gjennomføringer og beholdere kan det brukes flyktige rengjøringsmidler som white spirit (mineralterpentin).

Se etter det er rent og ordentlig inne i kiosken, fjern blader og annet som eventuelt har kommet inn. Se etter at låser, deksler og annet er i orden slik at uvedkommende ikke kan ta seg inn i kiosken eller utsette seg for fare. Skrammer i malingen og utvikling av rust bør utbedres så tidlig som mulig.

1.6 Kontroller oljegrop for oljesøl

I generiske arbeidsrutiner er det beskrevet flere aktiviteter for å avdekke oljelekkasje. I tillegg skal oljegropen kontrolleres for lekkasjer hvert år.

Vurder å fjern vann og/eller olje om mengden er stor. Olje kan skyldes uhell ved oljeprøvetegning eller lekkasje. Vann kan skyldes smeltet snø fra vinteren. Om det er tegn på vanninntrenging gjennom betongmuren, kan det være svakheter eller skader av konstruksjonen. Dette må i så fall undersøkes av fagperson innenfor bygg og betong.

1.7 Kontroller transformatorkasse for skade

I generiske arbeidsrutiner står det at transformatoren og påmonterte deler skal kontrolleres årlig for skader, skrammer og utvikling av rust.

Kontroller alle transformatorens deler for korrosjon. Malte flater der det oppstår rust utbedres med remedier for rusttfjerning og overmaling. Vær spesielt oppmerksom på korrosjonsutvikling på radiatorene som raskt kan utvikle seg til skader. Slike skader er normalt vanskelige å reparere. Kontakt produsent for veiledning.

1.8 Kontroller olje i transformator (oljeanalyse)

I generiske arbeidsrutiner står det at kontroll av transformatorolje (oljeanalyse) skal skje hvert 5. år. Oljeprøve følger en omfattende prosedyre som ikke er beskrevet i de generiske arbeidsrutinene. Det gis her en generell veiledning, men instruksjonen fra laboratoriet det gjøres avtale med om oljeprøve er viktigst. Det finnes også videoer på internettet som forklarer fremgangsmåten.

Det anbefales å ta kontakt med laboratorium på forhånd slik at utstyr som flasker, sprøyter, slanger og instruksjonsveiledning er i hende før prøvetagning. Hvert laboratorium kan ha sitt spesielle utstyr som de krever benyttet og egne instruksjoner for fremgangsmåten.

Ha tilgjengelig et eget kar (spilloljekar) og en stor beholder med skrukork for å samle opp oljespill. Bruk hansker (helst av nitrilgummi). Benytt gjerne en absorberende matte eller klut under prøvetakingsstedet. Rikelig med kluter som ikke loer er også nødvendig. Etter oljeprøve er tatt, står en igjen med flere liter transformatorolje, samt slanger og annet utstyr som må destrueres forsvarlig (spesialavfall).

Transformatorolje tappes fra ventiler for oljeprøve. Slike ventiler finnes nederst, midt på og øverst på transformatorkassen. Oljeprøven fylles i flasker eller andre beholdere som må være helt ren og tørr. Legg ikke prøveutstyret ned slik at det blir skittent. Blir utstyret skittent kan det eventuelt rengjøres med rødsprit.

Normalt tas prøven bare fra den nederste tappekranen, men i tilfelle der spesielle feil skal undersøkes, tas prøver fra de andre ventilene. Bruke en klut som ikke loer til å tørke av tappekranen og slangen som brukes for påfylling av prøveflaske. Passende volum for prøveflaske er typisk 0,5–1 l. Kranen åpnes først forsiktig slik at passende oljestrøm oppstår og renner ut i spilloljekaret. Kranen må etter dette helst ikke justeres mens oljeprøven tas. Årsaken er at smuss kan løsne inne i kranen og følge med i oljen. La minst 2 dl olje renne ned i spilloljekaret før olje fylles i prøveflaske. Fyll flasken opp med slangen nede i flasken og la rundt 2 dl renne over og ut av flasken og ned i spilloljekaret. Hensikten med dette er å unngå oksygen i oljen. Typisk er det to forskjellige beholdere som skal fylles med oljeprøve. Etter at oljen er tappet ut, må den ikke komme i kontakt med atmosfæren, den må heller ikke utsettes for lys. Vanligvis vil laboratoriet undersøke gjennomslagsholdfasthet, innhold av forurensning og/eller grad av aldring.

En etikett må festes på prøveflaske og beholdere. Disse skal normalt merkes med: navn på klient, navn på den som utførte prøven og kontaktinformasjon. Videre anbefales informasjon som dato, transformatortype, informasjon om at transformatoren er hermetisk lukket, serienummer, transformatorens plassering, plassering av prøvetagningsventilen (bunn, mitt eller topp) og transformatorens temperatur (avles toppoljetemperatur).

Arkiver dokumentasjonen som følger med fra laboratoriet etter oljeprøven. Følg de instruksjonene som gis for eventuelle tiltak, typisk innebærer dette at et spesielt filter- og tørkeapparat tilknyttes transformatoren mens den er i drift. Denne prosessen kan ta mange uker, men transformatoren kan være i drift. Utskifting av all olje kan også bli aktuelt. Kontakt produsent for veiledning.

1.9 Kontroll av gassvakt

Som det står i de generiske arbeidsrutinene er det bare i helt spesielle tilfeller at gassvakten på autotransformatorene er tilknyttet et overvåkningssystem. Om gassvakten ikke er tilkoblet noen signalledninger vil den heller aldri gi noen signaler, kontroll er dermed unødvendig.

Funksjonen testes enklest mekanisk, men en pneumatisk test kan også gjennomføres. Mekanisk funksjonstest gjøres ved å fjern beskyttelseshetten og trykk på testknappen. Når den trykkes, aktiveres alarmkontakten først og deretter utløsekontakten. Etter testen skrus beskyttelseshetten på igjen. Pneumatisk funksjonstest gjøres ved å trykke luft inn i gassbryteren via testventilen på gassbryteren, dermed vil også kontaktfunksjonene testes. Luft kan pumpes inn i gassmonitoren med en luftpumpe eller med trykkluft fra kompressor. Alarmbryteren aktiveres først og deretter bryteren for utløsning. Når luften fjernes fra huset og kontaktene går tilbake til hvilemodus, reverseres rekkefølgen.