Sandkasse/Frank/Strømflyt i AT-system

Fra Lærebøker i jernbaneteknikk
Sideversjon per 20. jul. 2023 kl. 09:41 av Fm (diskusjon | bidrag) (Start på artikkelen.)
Hopp til navigering Hopp til søk

Strømflyt i AT-system

Strømflyt i AT-system er komplisert fordi det går strøm på to spenningsnivåer (15 kV og 30 kV) samtidig, eller sakt på en annen måte så går det både en- og tofset strøm samtidig.


Strømflyt i AT-system med tre AT-vinduer

Nedenfor er det vist fem skisse som viser strømmen som flyter i lederne basert på beregningene utført av Varju,[1] samt antagelser for en matestrekning som er 30 km istedenfor 84 km. Tallene i sort er hentet ut fra beregningen av Varju. Her er det forutsatt at toget trekker 1000 A (alle verdiene fra Varjus beregninger er doblet). En skal her i detalj forklare hva som skjer og hvordan strømflyten går.


Når lasten står rett ved spenningskilden til venstre, er det ingen strøm som går andre veier enn i kontaktledningen rett ved. I praksis er dette noe som skjer et svært kort øyeblikk mens toget beveger seg forbi utmatingen.

Strømflyt med en last som trekker 1000 A rett ved omformerstasjon. Over autotransformatorene er belastningen vist.
Strømflyt i AT-ledere med en last som trekker 1000 A rett ved seksjonsfeltet og nærmest spenningskilden til venstre. Sorte tall viser resulterende strøm, røde tall er strømkomponenten på 15 kV-nivå og blå er strømkomponent på 30 kV-nivå. Over autotransformatorene er belastningen vist
Strømflyt i AT-ledere med en last som trekker 1000 A rett ved seksjonsfeltet nærmest spenningskilden til venstre og nærmest t-avgreiningen fra PL. Sorte tall viser resulterende strøm, røde tall er strømkomponenten på 15 kV-nivå og blå er strømkomponent på 30 kV-nivå. Over autotransformatorene er belastningen vist
Strømflyt i AT-ledere med en last som trekker 1000 A rett ved autotransformatoren midt på matestrekningen og nærmest spenningskilden til venstre. Sorte tall viser resulterende strøm, røde tall er strømkomponenten på 15 kV-nivå og blå er strømkomponent på 30 kV-nivå. Over autotransformatorene er belastningen vist.

I tilfellet der toget er midt på strekningen som i figur 77 ser en at strømmen er likt fordelt mellom PL og NL. Det tilsvarer omtrent strømflyten beregnet av Varju for tilfellet der toget er ved km 42. Videre vises strømmens komponenter på 15- og 30 kV-nivå med henholdsvis røde og blå piler. I dette tilfelle skjer all effektoverføring fra spenningskildene på 30 kV og kun autotransformatoren rett ved toget omsetter strøm til toget på 15 kV-nivå. Det ville vært riktig om impedansen i autotransformatorene var null, men siden det ikke er tilfelle og matestrekningen ikke er spesielt lang, vil noe strøm komme fra tilstøtende spenningskilder på 15 kV-nivå. Denne strømmen er såpass liten, anslagsvis noen få amper, at den sees bort fra her.

Strømflyt i AT-ledere med en last som trekker 1000 A rett ved autotransformatoren midt på matestrekningen. Sorte tall viser resulterende strøm, røde tall er strømkomponenten på 15 kV-nivå og blå er strømkomponent på 30 kV-nivå. Over autotransformatorene er belastningen vist.


Referanser

  1. Varju, György: EMC STUDY FOR ATPLNL SYSTEM IN NORWAY. Budapest, (November, 2005).