Returkrets og berøringsspenning: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Lærebøker i jernbaneteknikk
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: __NUMBEREDHEADINGS__ = Hensikt og omfang = Dette dokumentet beskriver håndtering av spenningsstigning i returkrets ved elektrisk jernbane. = Innledning: Returkretsen = Returkretsen omf…)
 
Linje 6: Linje 6:
Returkretsen omfatter kjøreskinner og øvrige elektriske ledere som fungerer som returstrøm for tog, mellom en kilde (for eksempel matestasjon) og en belastning (for eksempel et tog).  
Returkretsen omfatter kjøreskinner og øvrige elektriske ledere som fungerer som returstrøm for tog, mellom en kilde (for eksempel matestasjon) og en belastning (for eksempel et tog).  


<figure id="fig:ElutformingA">
[[Bilde:El-utforming-A.png|thumb|none|800px| <caption>Enkelt tilfelle med en kilde og en belastning.</caption>]]
</figure>


 
På grunn av seriemotstanden i skinnene oppstår det en spenningsgradient i returkretsen. Denne spenningsgradienten gir en spenning mot jord i returkretsen, som er størst nær kilden og nær belastningen. Denne spenningsstigningen fører til at en del av strømmen også lekker ut til jord via jordforbindelser som konstruksjoner og mastefundamenter som er koplet til returkretsen. For lange linjer med konvensjonell utforming med betongfundamenter som er koplet til returkretsen, kan det beregnes at omtrent 25% av den totale returstrømmen vil gå via jord.
På grunn av seriemotstanden i skinnene oppstår det en spenningsforskjell mellom kilden og belastningen.

Sideversjonen fra 3. mar. 2021 kl. 08:18

__NUMBEREDHEADINGS__

Hensikt og omfang

Dette dokumentet beskriver håndtering av spenningsstigning i returkrets ved elektrisk jernbane.

Innledning: Returkretsen

Returkretsen omfatter kjøreskinner og øvrige elektriske ledere som fungerer som returstrøm for tog, mellom en kilde (for eksempel matestasjon) og en belastning (for eksempel et tog).

<figure id="fig:ElutformingA">

Enkelt tilfelle med en kilde og en belastning.

</figure>

På grunn av seriemotstanden i skinnene oppstår det en spenningsgradient i returkretsen. Denne spenningsgradienten gir en spenning mot jord i returkretsen, som er størst nær kilden og nær belastningen. Denne spenningsstigningen fører til at en del av strømmen også lekker ut til jord via jordforbindelser som konstruksjoner og mastefundamenter som er koplet til returkretsen. For lange linjer med konvensjonell utforming med betongfundamenter som er koplet til returkretsen, kan det beregnes at omtrent 25% av den totale returstrømmen vil gå via jord.