Returkrets og berøringsspenning: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Lærebøker i jernbaneteknikk
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 27: Linje 27:


<figure id="Jordpotensialstigning_Tverrprofil">
<figure id="Jordpotensialstigning_Tverrprofil">
[[Bilde:Jordpotensialstigning tverrprofil.png|thumb|none|800px| <caption>Tverrprofil for jordpotensialstigning. MERK: Vi har fått tilbakemelding om at det er avstanden fra nærmeste ''fundament'' som er viktig. Det innebærer at skinnene, som har god isolasjon  fra jord, hever jordpotensialet som vist i figuren. Figuren bør derfor rettes.</caption>]]
[[Bilde:Jordpotensialstigning tverrprofil.png|thumb|none|600px| <caption>Tverrprofil for jordpotensialstigning. MERK: Vi har fått tilbakemelding om at det er avstanden fra nærmeste ''fundament'' som er viktig. Det innebærer at skinnene, som har god isolasjon  fra jord, hever jordpotensialet som vist i figuren. Figuren bør derfor rettes.</caption>]]
</figure>
</figure>

Sideversjonen fra 4. mar. 2021 kl. 12:10

__NUMBEREDHEADINGS__

Hensikt og omfang

Dette dokumentet beskriver håndtering av spenningsstigning i returkrets ved elektrisk jernbane.

Innledning: Returkretsen

Returkretsen omfatter kjøreskinner og øvrige elektriske ledere som fungerer som returstrøm for tog, mellom en kilde (for eksempel matestasjon) og en belastning (for eksempel et tog).

<figure id="fig:ElutformingA">

Enkelt tilfelle med en kilde og en belastning.

</figure>

På grunn av seriemotstanden i skinnene oppstår det en spenningsgradient i returkretsen. Denne spenningsgradienten gir en spenning mot jord i returkretsen, som er størst nær kilden og nær belastningen. Denne spenningsstigningen fører til at en del av strømmen også lekker ut til jord via jordforbindelser som konstruksjoner og mastefundamenter som er koplet til returkretsen. For lange linjer med konvensjonell utforming med betongfundamenter som er koplet til returkretsen, kan det beregnes at omtrent 25% av den totale returstrømmen vil gå via jord.

Mer kompliserte elektriske utforminger med sugetransformatorer, autotransformatorer, returledere, og langsgående jordledere vil føre til andre spenningsstigninger mot jord. Disse utformingene er beskrevet i Teknisk regelverk, Kontaktledning, Elektrisk utforming.

De ulike elektriske utformingene av kontaktledning har til felles at belastning og kortslutning i kontaktledningsnettet fører til et returpotensial, det vil si en spenningsstigning i returkretsen mot jord (referansejord, "fjern jord"). Denne spenningsstigningen betegnes URE. Største

Berøringsspenning

Berøringsspenning oppstår når ved berøring av to ulike potensialer samtidig. De relevante farescenarioene er:

  • Berøring av ledende deler tilkoplet returkretsen mens man står på jordoverflaten:
    • i nærheten av et fundament som er koplet til returkretsen, eller
    • langt unna et fundament som er koplet til returkretsen
  • Berøring av to ledende deler samtidig, der:
    • den ene delen er koplet til returkretsen og den andre delen er jordet på stedet, eller
    • den ene delen er koplet til returkretsen, og den andre delen er jordet til et annet jordpotensial med elektroder som er langt fra sporet.

<figure id="Jordpotensialstigning_Tverrprofil">

Tverrprofil for jordpotensialstigning. MERK: Vi har fått tilbakemelding om at det er avstanden fra nærmeste fundament som er viktig. Det innebærer at skinnene, som har god isolasjon fra jord, hever jordpotensialet som vist i figuren. Figuren bør derfor rettes.

</figure>