NSB-77: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Lærebøker i jernbaneteknikk
Hopp til navigering Hopp til søk
 
(4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 56: Linje 56:


Anlegget blir ordre og indikeringsmessig styrt av Ebicos Man. 900.
Anlegget blir ordre og indikeringsmessig styrt av Ebicos Man. 900.
Årsaken til at denne type anlegg ikke blir benyttet på mindre stasjoner, er på grunn av at anlegget har en høyere utbyggingskostnad enn de som blir bygget på mindre stasjoner idag.


== Systemoppbygging ==
== Systemoppbygging ==
Linje 367: Linje 365:


[[Fil: Betydning GS-grupper_Hoved&For&mer.png|650px]]
[[Fil: Betydning GS-grupper_Hoved&For&mer.png|650px]]
== SKJEMAER ==
Her følger et tilfeldig utvalg av forskjellige kretser og koplingsskjemaer som finnes i elementene som blir benyttet i GS-anlegget.
De forskjellige kretsene vil ikke bli forklart her da det er et meget omfattende system. Hvis det er interesse for å gå i dybden på skjemaer og funksjonalitet på dette anlegg, finnes det spesielle systemkurs for signalmontører hvor dette blir gjennomgått i detalj.
For å få en mer grunnleggende forståelse for dette anlegg, er det fra side 33 og utover i dette kapittel laget et grunnleggende eksempel på en enkel 2-spors stasjon som er bygget opp med GS-satser.
=== Sporvekselmanøver ===
Her vises strømløp for omlegging av en sporveksel foretatt fra et betjeningspanel.
[[Fil: Strømløp sporveksel.png|550px]]
''Figur 13 Strømløp for enkelt sporveksel''
=== Manøverstrøm for sporveksel ===
Her vises manøverstrømløp for en enkelt sporveksel.
[[Fil: Manøverstrømløp sporveksel.png|650px]]
''Figur 14 Manøverstrømløp for en enkelt sporveksel''
=== Omstillingskrets for sporveksel ===
Her vises omstillingskrets for en enkelt sporveksel.
[[Fil: Omstillingskrets.png|650px]]
''Figur 15 Omstillingskrets''
=== Planer ===
Denne figuren viser spor- og signalplan med tilhørende sporkabelplan.
[[Fil: Sporplan signalplan sporkabelplan.png|500px]]
''Figur 16 Sporplan, signalplan og sporkabelplan''
=== Utpeking av dvergtogvei ===
Ved samtidig utsendelse av objektnummer for begynnelsespunkt og endepunkt og fellesordre for dvergtogvei startes en søkestrøm fra begynnelsesdvergen i retning mot alle mulige endepunkter for en dvergtogvei herfra, idet strømmen forgrener seg i VS-gruppene for motgående sporveksler.
Søkestrømmen registreres i endepunktsdvergen som svarer ved å sende en kvitterings- og en manøverstrøm tilbake mot begynnelsesdvergen. De mellomliggende relégrupper er nå utpekt til å inngå riktig i den ønskede togvei.
Det er i dvergtogveiene som hovedforriglingen for GS-anlegget ligger. Hvis det i tillegg skal stilles en hovedtogvei brukes forriglingen til dvergtogveien som allerede er lagt.
[[Fil: Oppkalling dvergtogvei.png|550px]]
''Figur 17 Oppkalling ved utpeking av en dvergtogvei''
=== Søkestrøm ===
Her vises et eksempel på en krets som går igjennom flere GS-grupper.
[[Fil: Søkestrømlrets.png|550px]]
''Figur 18 Søkestrømkrets''
=== Lampestrøm dvergsignal ===
Strømforsyningen skjer fra sikringsgruppen i øverste etasje, hvor også sikringene befinner seg. Gruppen kan kodes til å mate signalet med inntil tre forskjellige spenningsnivåer.
Dette lampestrømskjema gjelder for en DS-gruppe.
[[Fil: Lampestrømskjema DS gruppe.png|550px]]
''Figur 19 Lampestrømskjema for en DS gruppe''
=== CTC indikering ===
Hver relégruppe har egne indikeringsutganger for panel og fjernstyring.
Her vises kopling for CTC indikering.
[[Fil: CTC indikering DS gruppe.png|550px]]
''Figur 20 CTC indikering for en DS gruppe''
=== Panelindikering ===
[[Fil: Panelindikering.png|550px]]
''Figur 21 Panelindikering for en DS-gruppe''
=== Oppløsing av togvei ===
[[Fil: Oppløsningsveien.png|550px]]
''Figur 22 Oppløsingsveien gjennom GS grupper''
=== Fastlegging og signalrelékretser. ===
Hovedsignal
Signalgivingsstrømløpet aktiveres under forutsetning av at følgende forhold er oppfyllt :
1.Dvergtogveien(e) som inngår i hovedtogveien er fastlagt.
2.90° strømløpet for dvergtogveien(e) er aktivert (reléene SR 45 og SR 90).
3.Fastlegging av hovedtogveis endepunkt er utført.
4.Fastlegging av hovedtogveis begynnerpunkt er utført.
5.Sporvekselen har gått over i riktig stilling og er fastlåst.
[[Fil: Skjematisk plan og sporkabelplan.png |600px]]
''Figur 23 Skjematisk plan og sporkabelplan''
[[Fil: Fastlegging togvei.png |650px]]
''Figur 24 Fastlegging av togvei og signalgiving''
=== Lampespenning for HI-gruppe ===
Strømforsyningen kommer fra sikringsgruppen i stativets øverste etasje. Det grønne signallyset mates fra en av de tre spenningsnivåer for fast lys ved koding, mens det røde lyset mates fra en av de tre spenningsnivåer for blinkspenning. Signalbildene styres av signalreléene SRI og SRII for hovedsignalet og SRfI og SRfII for forsignalet.
Merk ! Hvis trådene til signalet brenner av så skiftes det automatisk over til reservetråd. Samtidig sendes det ut melding om feil på hovedsignal henholdsvis forsignal.
[[Fil: Skjema hovedsignal forsignal samme mast.png|650px]]
''Figur 25 Skjema for hovedsignal med forsignal på samme mast''
=== Frikopling av reléer. ===
Enkelte relékretser i GS-anlegget er såkalt frikoplet. Det vil si at reléene som inngår i disse kretsene ikke sitter i satser, men er koplet opp separat på egne relérammer. I tillegg til Aut.kretser er kretser for hovedlinjesignaler, forsiktig kjøring, m.m. frikoplet.
I nedenforstående eksempel vises frikopling av en automatikk-krets.
[[Fil: Frikopling av releer.png|650px]]
''Figur 26 Skjema for frikopling av reléer''
Enkelte reléer som ikke inngår i de ordinære relégruppesatsene blir koplet opp i form av frikoplede reléer. Det er ordinære DSI-reléer som benyttes. Nedenstående bilde viser et stativ hvor frikoplede reléer er montert.
[[Fil: Frikoplingsrammer.jpg|550px]]
''Figur 27 Frikoplingsrammer''
=== Relégruppe ===
Her vises en tilfeldig valgt relégruppe. Reléplasseringen i gruppen blir anvist, samtidig vises normalstillingen på reléene i gruppen.
'''Meget viktig !''' Hvis det blir skiftet ut en gruppe i stativet, må man være meget påpasselig med at gruppen som blir satt inn har reléstilling i henhold til hva som er riktig normalstilling i satsen (pga. permanent magnetiske reléer).
[[Fil: Relegruppe GS-gruppe.png|450px]]
''Figur 28 GS-gruppe''
== GS-anlegg ved 2-spors stasjon ==
For å forklare GS-anlegget på en enkel prinsipiell måte er det her tatt utgangspunkt i en 2-spors stasjon.
[[Fil:2-spors stasjon.png|550px]]
''Figur 29 2-spors stasjon''
=== Primær og sekundær sporplan ===
Her vises hvordan de forskjellige gruppene blir koplet sammen ved hjelp av sporkabel på en to-spors stasjon.
[[Fil: Prim og sek sporplan.png|550px]]
''Figur 30 Primær og sekundær sporplan''
=== Funksjonell utpeking. ===
[[Fil: Funksjonell utpeking.png|550px]]
''Figur 31 Funksjonell utpeking''
=== Funksjonell fastlegging I DTV (dvergtogvei) ===
[[Fil: Funksjonell fastlegging I.png|550px]]
''Figur 32 Funksjonell fastlegging I''
=== Funksjonell fastlegging II HTV (hovedtogvei) ===
[[Fil: Funksjonell fastlegging II.png|550px]]
''Figur 33 Funksjonell fastlegging II''
=== Funksjonsbeskrivelse dekning ===
[[Fil: Funksjonsbeskriv dekning.png|550px]]
''Figur 34 Funksjonsbeskrivelse dekning''
=== Funksjonsbeskrivelse utløsing ===
[[Fil: Funksjonsbeskriv utløsning.png|350px]]
''Figur 35 Funksjonsbeskrivelse utløsing''
'''Utløsing i GS-anlegget foregår etter følgende prinsipp:'''
Togveiutløsingen skjer automatisk og trinnvis, idet fastleggingen oppheves for hvert element for seg, etterhvert som sporfeltene i togveien passeres. Et elements utløsing er avhengig av at foregående element er blitt utløst.


== Ytre anlegg ==
== Ytre anlegg ==
Linje 659: Linje 416:


''Figur 38 Sporfeltstativ i relérom''
''Figur 38 Sporfeltstativ i relérom''
----
'''''LITTERATURHENVISNINGER'''''
1. Kursdokumentasjon  Sikringsanlegg NSB 1977

Siste sideversjon per 24. okt. 2013 kl. 12:19

__NUMBEREDHEADINGS__

Omfang

GS anlegg er et relébasert Geografisk Sikringsanlegg som Jernbaneverket pr. idag har i drift på følgende steder:

  • Oslo S
  • Lodalen
  • Loenga
  • Nationaltheatret
  • Skøyen
  • Lysaker


Dette er en meget fleksibel anleggstype som lett lar seg bygge om ved forandringer i det ytre anlegg. Derfor ble denne type anlegg valgt da nytt sikringsanlegg på Oslo S skulle bygges.


Relerom.jpg


Figur 1 Bilde fra relérom Oslo S


Generelt

Relésikringsanlegg type NSB 1977 er beregnet for alle typer stasjoner, både fjernstyrte og lokalbetjente.

Anleggene er oppbygd av standardelementer (relégrupper). Relégruppene svarer til sporanleggets elementer (sporveksler, sporkryss og sporfelter), og til de for togbevegelsene nødvendige signaler (hoved- og dvergsignaler).

I sikringsmessig henseende kan hver relégruppe sees på som et "selvstendig" sikringsanlegg, hvor funksjonen i den respektive gruppe kun omfatter et bestemt anleggselement (signal, sporveksel, m.m.).


Relégruppene er innbyrdes elektrisk forbundet med kabler (sporkabler) på samme måte som sporet forbinder sporelémentene og signalene. Den elektriske forbindelse mellom relégruppene svarer således nøye til sporplanen for sikringsanlegget.


Relégruppene leveres ferdig koblet og testet fra fabrikk ihh. til standard tegninger.

Det er utarbeidet anleggsforskrifter som angir hvordan gruppene skal tilpasses stedlige forhold. I tillegg inneholder de prinsipptegninger for de hjelpestrømløp som skal utføres i frikobling.


Prosjektering av et relésikringsanlegg type NSB 1977 gjøres på grunnlag av spor- og signalplan utarbeidet ut fra de trafikale forhold på stasjonen.

Forriglingstabeller finnes ikke, derfor blir togveislister benyttet.

Ved utstrakt bruk av standardelementer og standardtegninger blir prosjekteringstiden vesentlig forkortet, samt at senere endringsarbeider kan utføres langt hurtigere enn i konvensjonelle anlegg.


Denne anleggstypen gir prinsippielt mulighet for kjøring på dvergtogvei fra dversignal til dvergsignal i samme omfang som sporanlegget tillater det.

Hovedtogvei framkommer på grunnlag av dvergtogveier for "skifting tillatt" som en overbygning på disse.

Hovedtogveien krever særlige betingelser med hensyn til fastlegging og tidsutløsning samt sikkerhetsavstand (forløp).


Hvis det av sikkerhetsmessige eller trafikale grunner er hensiktsmessig å foreta en begrensning av hovedtogveien, må dette angis i prosjekteringsunderlaget.


Der hvor sporanlegget gir mulighet for kjøring mellom to signaler på forskjellige togveier, vil en av disse være foretrukket i anlegget.

Anlegget blir ordre og indikeringsmessig styrt av Ebicos Man. 900.

Systemoppbygging

Anlegget er bygget opp av selvstendige relégrupper som forbindes med kabler.


Relégruppene er plassert i spesielle gruppestativer, mens sporfeltreléer er plassert i egne sporfeltstativer og reléer for hjelpestrømkretser i separate frikoplingsstativer.


Relégrupper

Disse finnes i to utførelser, en stor med plass for 24 sikkerhetsreléer og en mindre med plass for 12 sikkerhetsreléer. Den største er dobbelt så bred som den mindre, mens de øvrige dimensjoner er like.

Hovedelementet i relégruppene er et stativ, hvor reléene er fastspent. Stativet er montert i stålkasse med en gjennomsiktig plexiglassrute i fronten, slik at alle relékontaktene er synlige. Ledningsføringen som går ut på jacker er ført ut på baksiden av enheten. Den lille gruppen har 4 jacker mens den store har 8.


På nedenstående bilde vises 2 store relégrupper.


Relegrupper.jpg


Figur 2 Relégrupper

Reléplassering

Stor og liten relégruppe med nummerering av reléer sett forfra:


Stor og liten relegruppe.png

Figur 3 Stor og liten relégruppe

Plassering av relégrupper

Ved anleggets prosjektering skjer plasseringen av relégruppene i stativene på grunnlag av sporkabelplaner. Samtidig benyttes de til beregning av det nødvendige antall relégrupper, sporkabler, strømforsyningskabler og ledningsfordelerkabler med henblikk på bestilling av utstyret. Bestillingen kan således gjøres på et tidlig stadium av prosjekteringen.


Relégruppene fordeles i stativet med henblikk på best mulig utnyttelse av stativplass og sikringsgrupper samtidig som man får kortest mulige sporkabler.


På plasseringsoversikten vises hvordan relé og sikringsgrupper er plassert, i tillegg vises hvordan fordelingskabler og kabler til andre anleggsdeler er anbrakt nederst i stativet.

Eksempel på en tilfeldig valgt plasseringstegning.


Plasseringsoversikt.png

Figur 4 Plasseringsoversikt

Hyllenummerering

Relégruppene fordeles i stativet med henblikk på best mulig utnyttelse av stativplass og sikringsgrupper samtidig som man får kortest mulige sporkabler, jfr. elektrisk kopling etter sporplan.

På plasseringsoversikten vises hvordan relé- og sikringsgrupper er plassert, i tillegg vises hvordan fordelingskabler og kabler til andre anleggsdeler er anbrakt nederst i stativet.

Nedenstående skisse viser et eksempel på dette.


Hyllenummerering.png

Figur 5 Hyllenummerering


Multistik sitter fastmontert i stativet. Det er kodelås som bestemmer hvilken type sats som kan settes inn på denne plass. I dette eksempel er den beregnet for DS-gruppe.

Nummerering av jacker

Nedenstående figur viser hvordan jackene er plassert på stor relégruppe

(sett bakfra).

Jackenes plassering.png

Figur 6 Jackenes plassering


I den øvre skråstilte delen av satsen monteres de forskjellige komponenter som motstander, kondensatorer, likeretterventiler, telefonreléer m.m. Reléruppene er plombert av leverandøren.

Nummerering av reléer

Sikkerhetsreléenes kontakter i de enkelte

relégrupper nummereres som følgende:

(Sett forfra)

11 12 13 14

21 22 23 24

31 32 33 34

41 42 43 44

51 52 53 54

Stiftnummerering av jacker

Stiftnummerering.png

Figur 7 Stiftnummerering


'Sammenkopling av stifter vises på 50 polet jack i form av 4 forskjellige kretser. Dette er sett fra loddesiden.

Nummerering av sporkabel

Øvre bilde:Fastforbindelse

Nedre bilde:Jackforbindelse


Sporkabel-Fastforb & Jackforb.png

Figur 8 Sporkabel

Togveier

Ved en betjeningshandling aktiveres et utpekingssystem, som via sporkablene får et antall reléer til å trekke i relégruppene mellom togveiens begyndelse- og endepunkt. Disse reléer bestemmer de enkelte relégruppers funksjon i togveien.


Utpekingssystemet aktiviserer et dekningssystem, et fastleggingssystem og et signalgivningssystem og iverksetter herved:

  • Automatisk omlegging av sporveksler som skal kjøres hvis nødvendig.


  • Togveifastlegging og avlåsing av dekningssporveksler og -signaler i dekningsgivende stilling.


  • Signalgiving fra signalet ved begynnelsespunktet og fra alle andre signaler som skal passeres. Ved signalbegrepene "skifting tillatt" og "kjør" overvåkes at alle sporfelter i togveien og alle dekningssporfelter er ubelagte.


Utpekingssytemet TogveierKapittel NSB-77-sikringsanlegg.png


Figur 8 Utpekingssystem aktiviserer andre systemer ved en betjeningshandling


Utpekingssystemet nedkobles når fastlegging er utført. Kan ikke togveien innstilles, fordi den er fiendtlig i forhold til en allerede stillt togvei, eller fordi betingelsene for omlegging av sporvekslene ikke er oppfylt, forblir utpekingssystemet aktivert (magasinert). Når betingelsene er oppfylt vil togveien bli innstilt.

Fastlegging av togvei

Fastlegging skjer for hvert enkelt element i togveien for seg (signal, sporveksel eller kryss).

Togveiutløsning skjer automatisk og trinnvis, idet fastleggingen oppheves for hvert enkelt element for seg, etterhvert som sporfeltene i togveien passeres.

Nødutløsning av togvei

Nødutløsning utføres ved hjelp av et tidsrelé som sikrer at utløsning først finner sted en passende tid etter at signalet er gått i stopp.


Dekning av togvei

Dekning gis av nærmeste signal eller dekningsgivende sporveksel. En sporveksel utenfor hovedtogveien kan tilknyttes denne slik at den omstilles og låses automatisk i dekningsgivende stilling.

Sporvekselelementer og krysselementer er alltid dekningssøkende. Jfr. pkt. 1.2.9 side 13.


Automatisk gjennomgangsdrift

Ved innstilling av automatisk gjennomgangsdrift på GS-anlegg stilles et og et signal av gangen. Innstillingen av togvei skjer ved belegg av det bestemte (predefinerte) sporfeltet, alternativt at togvei fastlegges mot signal som har automatisk gjennomgangsdrift innkoplet.

Magasinering

Togveier på GS-anlegget kan magasineres både i sikringsanlegg og i fjernstyringssystem.

BETEGNELSER

I dette avsnitt vises hvilke betegnelser som benyttes i GS anlegget. Det er store forskjeller fra de betegnelser som blir benyttet i andre anleggstyper.


Sporvekselbetegnelser.

Ved geografisk relésikringsanlegg type NSB-77 er det ikke som i NSI-63 beskrevet noen normalstilling på sporvekslene. Her angis stillingen høyre eller venstre.

Høyre stilling: Sporvekselen er stilt for kjøring til høyre sporvekselben (sett fra tungespiss).


Venstre stilling: Sporvekselen er stilt for kjøring til venstre sporvekselben (sett fra tungespiss).


En sporveksel betegnes som medgående eller motgående i forhold til en dverg eller hovedtogvei i følgende forhold:


En sporveksel betegnes som medgående når det kjøres i retning fra tungerot mot tungespiss.


En sporveksel betegnes som motgående når det kjøres i retning fra tungespiss mot tungerot.

Signalbetegnelser.

Et signal betegnes som medgående og motgående på samme måte som for sporveksler:


Medgående: Et signal betegnes som medgående når det gjelder for den aktuelle kjøreretning.


Motgående: Et signal betegnes som motgående når det gjelder for den motsatte kjøreretning for den kjørebevegelse det er snakk om.

Relébetegnelser.

Følgende relébetegnelser under Punkt 1 benyttes i NSB-77. Betegnelsene gir alene eller sammen med betegnelsen i Punkt 2 opplysninger om reléfunksjonen.


Punkt 1:

  • N = Objekt nr. relé
  • P = Utpekings relé
  • U = Utløsings relé
  • Sp = Sperrerelé
  • F = Fastleggningsrelé
  • D = Dekningsrelé
  • L = Låserelé
  • St = Stillingsrelé
  • KR = Kontrollrelé for lampestrømløp
  • K = Øvrige kontrollreléer

Betegnelsene under punkt 2 benyttes til supplering sammen med betegnelsene under punkt 1 og plasseres alltid sist i betegnelsen.


Punkt 2:

  • Me = Medrettet
  • Mo = Motrettet
  • B = Begynnelse
  • E = Ende
  • H = Høyre
  • V = Venstre

Andre betegnelser.

Punkt 3:

  • Aut. = Automatisk gjennomgangsdrift
  • Stp. = Stoppfunksjon for hovedsignaler og dvergsignaler.
  • Nø = Nødfunksjon
  • Sf = Sporfeltrelé
  • Fve = Felles ordre for omlegging av sporveksel.

Sporkabel.

Relégruppene har koplingsplinter som er forbundet til sporkabelen som er hovednerven gjennom det geografiske anlegget. Disse kablene kommer ferdig innloddet og testet fra fabrikk i henhold til nedenforstående figur. Sporkabelens forbindelser er lik uansett hvilke grupper de forbinder. De 20 første trådene anvendes til skiftetogveier.

Figuren viser hvordan sporkabelen er koplet med kryssede tråder.

Sporkabel KryssedeTraader.png

Figur 9 Sporkabel kobling med kryssede tråder

SKJEMAOVERSIKT

Følgende standardtegninger benyttes i NSB-77:


  • Tegning A = Utpekingsstrømløp
  • Tegning B = Fastlegging I
  • Tegning C = Dekningsstrømløp
  • Tegning D = Fastlegging II samt signalstyrestrømløp for 45° og 90°
  • Tegning E = Utløsing I
  • Tegning F = Utløsing II
  • Tegning G = Fastlegging av hovedtogvei
  • Tegning H = Signalstyrestrømløp Ho I og Fo 2
  • Tegning J = Signalstyrestrømløp Fo 1 og 3 hastigheter
  • Tegning K = Signalstyrestrømløp Ho 2 samt aut. drift
  • Tegning L = Indikeringsstrømløp
  • Tegning M = Signallampe / motorstrømløp
  • Tegning O = Diverse strømløp
  • Tegning R = Strømforsyning 40 V =
  • Tegning U = Stiftformular 1
  • Tegning V = Stiftformular 2
  • Tegning - = Reléformular
  • Tegning - = Monteringstegning

PLANER

Planer og skjemaer.

På grunnlag av anleggets spor- og signalplan med tilhørende prosjekteringsbilag, utarbeides de øvrige planer og skjemaer.


Skjematisk sporplan & signalplan.png


Figur 10 Skjematisk sporplan og signalplan

Sporkabelplaner.

Sporkabelplanene består av primære og sekundære sporkabelplaner. Alle grupper som blir benyttet i anlegget (med unntak av AUT-gr. og i visse tilfeller FS-gr.) er her vist med deres innbyrdes forbindelser.


Primære sporkabelplaner.

De primære sporkabelplaner viser hvordan relégruppene forbindes på tilsvarende måte som sporet forbinder de til gruppenes tilhørende anleggsdeler (objekter).


Skjema pimær sporkabelplan.png


Figur 11 Skjema over primær sporkabelplan

Sekundære sporkabelplaner.

De sekundære sporkabelplanene viser hvordan sporvekselstyregruppene (VS-gr.) forbindes med manøvergruppene (VM- og VVM-gr.) og i noen tilfeller forprøvingsgruppene (VF-gr.), noe som vil fremgå av prosjekteringsdokumentene for anlegget.


Skjema sekundær sporkabelplan.png

Figur 12 Skjema over sekundær sporkabelplan

GS-GRUPPER

Symboler og forklaring på de forskjellige GS-grupper som er benyttet i GS-anlegget.


Prinsippskisse GS-gruppe

Prinsippskisse GS-gruppe.png

Betydning GS-grupper

Oversikt over de forskjellige GS relémoduler som inngår i den primære sporplan. Kun sporkabel er inntegnet på de nedenforstående relégruppene


Betydning GS-grupper Veksel.png


Betydning GS-grupper Dverg.png


Betydning GS-grupper Hoved&For&mer.png

Ytre anlegg

Det ytre anlegg på NSB-77 skiller seg ikke spesielt fra NSI-63. Hovedkablene fra relérommet går ut til lokale AS-skap og fordeles derfra ut til de forskjellige objektene.


Hovedsignaler

Hovedsignalene skiller seg ut fra andre sikringsanlegg med at de er sammensatt med både hovedsignal og forsignal under felles bakgrunnskjerm.


Hovedsignalene har dobbeltfilament glødetråd i signalpærene. Lampespenningen ut er 50 volt AC for blinklys og 60 volt AC for fastlys. Pærene er påstemplet 30 volt.

Her vises et hovedutkjørsignal med forsignal og hovedlinjesignaler og dvergsignal påmontert.


Hovedutkjørsignal.jpg


Figur 36 Hovedutkjørsignal på Oslo S

Dvergsignaler

Dvergsignalene i GS-anlegg skiller seg ut fra det som vanligvis brukes i sikringsanlegg da disse har seriekoplede lamper i signalet mens andre sikringsanlegg har enkeltkoplede signalpærer.

Selve signalhodet er også av en annen konstruksjon.


Dvergsignalene har to og to pærer i serie hvor lampespenningen ut er ca. 50 volt AC. Pærene er påstemlet 17 volt.


Dvergsignal.jpg


Figur 37 Dvergsignal

Drivmaskiner

Drivmaskinene er av mekanisk konstruksjon den samme som brukes i andre typer sikringsanlegg, men når det gjelder motoren må man være klar over at det i NSB-77 anlegg er brukt 220 volt DC motorer.

Kontrollstpenningen er 40 volt DC.

Det er også en annen type koplingsmatte i disse drivmaskinene.


Sporfelter

Sporfeltreléene er av type Westinghouse. Disse er plassert i egne sporfeltstativer.

Den utvendige koplingen er lik de konvensjonelle sporfeltene.


Sporfeltstativ.jpg


Figur 38 Sporfeltstativ i relérom




LITTERATURHENVISNINGER


1. Kursdokumentasjon Sikringsanlegg NSB 1977