Forskjell mellom versjoner av «Kriterier for valg av tunneltverrsnitt»

Fra Lærebøker i jernbaneteknikk
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 1: Linje 1:
Kriterier for dimensjonerende trykk- og suglaster for ett- og toløpstunneler gjennomgås. Det skal anbefales spesifikke krav til trykk- og suglaster for V=250 km/t. I tillegg utarbeides det et tverrsnitt for ettløpstunnel V=250 km/t for TBM og konvensjonell drift.
+
=Trykk- og suglaster=
 +
 
 +
Kriterier for dimensjonerende trykk- og suglaster for ett- og toløpstunneler er gjennomgått. Det anbefales spesifikke krav til trykk- og suglaster for V ≤ 200 km/h og 200 < V ≤ 250 km/h.  
 +
 
 +
I tillegg utarbeides det et tverrsnitt for ettløpstunnel V=250 km/t for TBM og konvensjonell drift.
  
 
Innhente info om tverrsnitt fra Sveits, Tyskland og Østerrike om anvendte TBM-profiler for tunneler + info fra Follotunnelen.
 
Innhente info om tverrsnitt fra Sveits, Tyskland og Østerrike om anvendte TBM-profiler for tunneler + info fra Follotunnelen.
Linje 28: Linje 32:
  
 
De gitte laster gjelder for toghastigheter opp til 200 km/h og toglengder opp til 250 m. For tunneler som bygges med “tett” såle (helisolert såle, fast-spor, mv.) skal størrelsene av trykk- og suglaster vurderes spesielt.
 
De gitte laster gjelder for toghastigheter opp til 200 km/h og toglengder opp til 250 m. For tunneler som bygges med “tett” såle (helisolert såle, fast-spor, mv.) skal størrelsene av trykk- og suglaster vurderes spesielt.
 
'''Generell nyttelast'''
 
 
Generell nyttelast skal sikre en økt kapasitet i konstruksjonen for å ivareta forhold som islast, fallast og spesielle forhold knyttet til trykk-/suglaster fra trafikk.
 
 
Generell nyttelast defineres som variabel last. Størrelsen settes til
 
 
q<sub>g</sub> = 3,0 kN/m<sup>2</sup>
 
 
Lasten regnes som en jevnt fordelt last virkende på horisontal- og/eller vertikal­projeksjonen av konstruksjonen. Lasten skal påføres symmetrisk og kun på den ene halvdelen av tverrsnittet.
 
 
'''Innhengt last'''
 
 
Innhengte laster er laster fra kontaktledning, skilt og annet utstyr som henges opp i konstruksjonene. Innhengt last defineres som variabel last.
 
 
Laster fra ventilatorer blir normalt ført til fjell.
 
 
I tillegg til egenlast skal det tas hensyn til vindlast som følger av vindtrykk på utstyret.
 
 
Vindlasten beregnes iht. [[Underbygning/Prosjektering og bygging/Tunneler#Tekniske installasjoner, vindlast på frittstående utstyr|tekniske installasjoner, vindlast på frittstående utstyr ]] .
 

Revisjonen fra 5. jun. 2012 kl. 10:18

Trykk- og suglaster

Kriterier for dimensjonerende trykk- og suglaster for ett- og toløpstunneler er gjennomgått. Det anbefales spesifikke krav til trykk- og suglaster for V ≤ 200 km/h og 200 < V ≤ 250 km/h.

I tillegg utarbeides det et tverrsnitt for ettløpstunnel V=250 km/t for TBM og konvensjonell drift.

Innhente info om tverrsnitt fra Sveits, Tyskland og Østerrike om anvendte TBM-profiler for tunneler + info fra Follotunnelen.

Bestemmende faktorer ved utforming av tunneltverrsnitt

Avventer utredning vedr. KL som ser ut til å være dimensjonerende for TBM-profilets størrelse.

Større trykk- og sugkrefter ved ballastfritt spor (SJEKKES mot Follobanen = ASV)

Nyttelast

Trykk- og suglaster fra togtrafikk

Trykk og sug fra trafikk er en variabel last. Konstruksjonen skal dimensjoneres for trykk-/suglast som virker over hele tverrsnittet. Karakteristiske trykk-/suglaster er gitt i Tabell 1.

Tabell 1: Karakteristiske trykk- og suglaster
Last fra togtrafikk Enkeltsporet tunnel (kN/m2) Dobbeltsporet tunnel (kN/m2)
Trykklast, V ≤ 200 km/h
+1,8
+1,3
Suglast, V ≤ 200 km/h
-2,4
-1,7

De gitte laster gjelder for toghastigheter opp til 200 km/h og toglengder opp til 250 m. For tunneler som bygges med “tett” såle (helisolert såle, fast-spor, mv.) skal størrelsene av trykk- og suglaster vurderes spesielt.