Kriterier for valg av tunnelkonstruksjoner

1 Bakgrunn

For tunnelens bærende konstruksjon gir Teknisk regelverk ingen krav til levetid, men kravene tilsier en levetid > 100 år på bakgrunn av erfaringer fra norske jernbanetunneler.

I Norge er berggrunnen generelt av en slik kvalitet at berget kan benyttes som bærende konstruksjon. I tillegg etableres det egne vann- og frostsikringskonstruksjoner som skal sikre tunnelene spesielt mot vann og is. De fleste norske jernbanetunneler er bergtunneler. Felles for mange tunneler i Europa er at grunnforholdene ofte er dårligere enn i Norge og at det er nødvendig med egne bærende konstruksjoner for å oppta kreftene fra overliggende berg- eller løsmasser. Denne konstruksjonen kan også fungere som vann- og frostsikring. Typisk er det at tunnelene bygges som fullt utstøpte konstruksjoner.

2 Stabilitetssikring

Erfaringer fra norske jernbanetunneler har vist at stabilitetssikringen ikke har vært noe stort problem, selv for tunneler som har 100 års levetid. I disse tunnelene er det lite bergsikring. Disse tunnelene hadde fokus på kontursprengning og grundig rensk. Tabellen i kap. 7 (Oversikt over rashendelser i tunnel) gir en oversikt over rashendelser i tunneler fra 1970 og fram til i dag.

Teknisk regelverk vil presisere krav til bergsikringskonstruksjonen gjennom kravendringer og -presiseringer for kontursprengning, rensk, bergsikring og forinjeksjon. Dette vil sikre at kravene til teknisk levetid oppnås. Kravene vil være tilstrekkelige for å sikre at det ikke er nødvendig med jevnlig inspeksjon fra begrensede rom mellom, bak eller inni konstruksjonsløsninger. Inspeksjon med personell bak heldekkende vann- og frostsikringshvelv er utfordrende sett ut fra helse, miljø og sikkerhet for personell som skal utføre inspeksjon. Videre vil inspeksjon være tidkrevende og vil kreve stans i togtrafikken mens det pågår. Andre metoder finnes og/eller kan utvikles. For å tilfredsstille dette kravet er det en forutsetning med detaljert planlegging og oppfølging i drivefasen.

Statens vegvesen har i sitt etatsprogram "Moderne vegtunneler" identifisert følgende tiltak for må oppnå minst 100 års levetid for den bærende konstruksjonen:

• Bruk av forinjeksjon
• Fokus på kontursprengning
• Benytte mer bestandige sikringsmidler

Etatsprogrammet er til høring, og er ikke vedtatt. Det vil være naturlig Jernbaneverket implementerer dette når vedtak foreligger.

2.1 Forinjeksjon

Tilstedeværelse av vann er den faktoren som har størst påvirkning på levetiden for sikringsmidler, konstruksjoner og installasjoner i tunnelen.

Statens vegvesen foreslår i sin strategi for nye vegtunneler som er ute til høring, at det for vegtunneler med lav og middels trafikk skal utføres forinjeksjon som minst tilfredsstiller et tetthetskrav på 10 l/min pr. 100 m tunnel, siden dette normalt er grensen mellom drypplekkasjer og sildrende vann. For middels- og høytraffikerte tunneler er behovet mindre, 20 l/min pr. 100 m tunnel, siden disse skal ha gjennomgående full utstøping.

I Teknisk regelverk har vi i dag følgende krav til forinjeksjon:

Forinjeksjon skal benyttes ved følgende forhold:

• Der det settes krav til maksimale vannlekkasjer for å hindre skader på bebyggelse og omgivelser som følge av en grunnvannssenking.
• Der vannlekkasjen inn i tunnel er så stor at den vil skape problemer både i anleggs- og driftsfasen.
• Stabilisering av partier med dårlig berg.

Det kan være aktuelt å presiserer kravet ytterligere, og evt. også skille mellom baneprioriteter:

• For tunneler på strekninger i baneprioritet 1 og 2 skal det utføres forinjeksjon som minst tilfredsstiller et tetthetskrav på [20 l/min pr. 100 m] tunnel
• For tunneler på strekninger i øvrige baneprioriteter skal det utføres forinjeksjon som minst tilfredsstiller et tetthetskrav på [10 l/min pr. 100 m] tunnel

2.2 Kontursprengning

Mer fokus på kontursprengning er ett av tiltakene som i Statens vegvesens etatsprogram er identifisert for å sikre at den bærende konstruksjonen i tunnelen skal ha minst 100 års teknisk levetid.

Fra etatsprogrammet er følgende definert som god følgende definert som god kontur (dette tas inn som en presisering i Teknisk regelverk):

• Jevnest mulige tunnelprofil etter sprengning, dvs. parallelle og synlige borpiper, minst mulig utfall av berg og ingen gjenstående knøler.
• Oppnådd tunnelprofil skal ligge nærmest mulig prosjektert kontur, med tilstrekkelig plass til nødvendig sikring.
• Lite overmasser.
• Ikke bare for hver salve, men også mellom salvene, dvs. helst små og avrundete hakk i salveskjøtene (minst mulig stikning).

Oppfølging av kontursprengning i hvert enkelt tunnelprosjekt er viktig. Beskrivelse av krav til kontursprengning gjøres via spesiell beskrivelse i prosesskoden.

2.3 Rensk

Forslag til presiseringer i forhold til dagens Tekniske regelverk:

• Rensk skal utføres før annen stabilitetssikring installeres
• Bakenforliggende salvestrekninger skal kontrolleres og etterrenskes. Spesielt gjelder dette inntil 3 - 5 salver bak stuff.
• Partier med bomt berg skal merkes for bolting eller eventuell annen sikring
• Der det er avskalling som følge av bergtrykk skal det utføres begrenset rensk, og berget skal sikres snarest mulig med endeforankrede bolter, fjellbånd, nett og/eller sprøytebetong.
• Rensken skal som hovedregel utføres som manuell rensk.
• Mekanisk rensk eller rensk med høytrykksspyling kan benyttes der det er egnet ut fra en vurdering av bergforholdene. Dette gjelder særlig ved grovblokket berg.
• Mekanisk rensk og spylerensk skal alltid avsluttes med manuell rensk.
• Etter at all sprengning er utført skal vegger og tak renskes grundig.
• For å avdekke svakheter i berget kan konturen spyles før sluttrensk.
• Sluttrensken kan utføres seksjonsvis etter hvert som tunnelen ferdigstilles.

Alternativt kan regelverkskravet ta utgangspunkt i nøyaktighetsklasser tilsvarende NS 3420:

Rensk skal utføres i henhold til nøyaktighetsklasse, se tabell.

Nøyaktighetsklasse	Krav
1	Berget renskes for alt løst materiale
2	Berget renskes slik at det ligger igjen maksimalt 0,02 m3 løsmasse per m2 bergoverflate
3	Berget renskes slik at det ligger igjen maksimalt 0,05 m3 løsmasse per m2 bergoverflate
4	Berget renskes slik at boring og lading kan utføres
5	Berget renskes ned til knøl

• Nøyaktighetsklasse 1 anbefales for partier der det skal utføres støp mot berg med spesielle krav til tetthet mot vannlekkasje under støpen.
• Nøyaktighetsklasse 2 anbefales for partier der det skal utføres støp mot berg der setninger ikke skal forekomme, men ellers uten krav til tetthet mot vannlekkasje under støpen.
• Nøyaktighetsklasse 3 anbefales for partier der det skal utføres støp mot berg uten strenge krav til verken setninger eller tetthet mot vannlekkasje under støpen.
• Nøyaktighetsklasse 4 brukes ved avgraving av løsmasser for boring og sprenging i dagen.
• Nøyaktighetsklasse 5 brukes ved sålerensk.

Oppfølging av rensk i hvert enkelt tunnelprosjekt er viktig. Beskrivelse av krav til rensk gjøres via spesiell beskrivelse i prosesskoden.

3 Vann- og frostsikring

3.1 Dagens krav i Teknisk regelverk

Krav til prosjektering og bygging av vann- og frostsikring i jernbanetunneler er angitt i Teknisk regelverk. Krav til vedlikehold er angitt i Teknisk regelverk og i generiske arbeidsrutiner.

3.1.1 Funksjonskrav til vann- og frostsikring

• Lekkasjevannet skal føres frostfritt ned i dreneringssystemet
• I frostsonen skal tunnelen ha en isolert kledning som hindrer vanndrypp og isdannelse
• I frostfri del skal det være en vannavskjerming som sikrer at det unngås vanndrypp
• Vannavskjermingen skal gå over hele tunnelens lengdeprofil og tverrprofil over sålen
• For dimensjonering og valg av materialer for vann- og frostsikring skal det tas utgangspunkt i en levetid på 50 år

3.1.2 Valg av metode for vann- og frostsikring skal bestemmes ut fra følgende kriterier

• Tunnellengde
• Tunnelstandard
• Togtetthet
• Frostmengde
• Krav til økonomi
• Krav til vedlikehold

3.1.3 Følgende konstruksjoner kan benyttes

• Hvelv av betongelementer
• Hvelv av PE-skum armert med sprøytebetong
• Godkjente vann- og frostsikringskonstruksjoner

3.1.4 Dimensjonering av frostisolasjon

• Teknisk regelverk stiller krav om at frostmengden F100 legges til grunn for dimensjonering av frostisolasjon. F100 defineres som den frostmengde som statistisk sett overskrides en gang i 100-årsperioden.

3.1.5 Dagens krav til vedlikehold

• Kontrollér vann- og frostsikringsmidler. Intervall 60 mnd.

Dersom full utstøpning velges som stabilitetssikring, vil denne også fungere som vann- og frostsikring forutsatt at konstruksjonen bygges med membran og drenssjikt.

Grunnlaget for dagens levetidskrav er at de fleste av dagens løsninger ikke har dokumentert lenger levetid enn 50 år.

4 Forslag til nye krav til stabilitetssikring og vann- og frostsikring

4.1 Levetid

I dagens Teknisk regelverk benyttes levetidskrav for jernbanebroer, sporkonstruksjoner, sikringsanlegg, lyskilder, støyskjermer og kabler. Et levetidskrav for en jernbanebro på 100 år betyr at broen skal med foreskrevet vedlikehold, holde i minst 100 år før broen må skiftes ut med en ny. Tilsvarende vil et levetidskrav for en tunnelkonstruksjon angi minste antall år før konstruksjonen må skiftes ut.

I konstruksjonens levetid utføres vedlikehold i henhold til generiske arbeidsrutiner. Feil og mangler som oppdages under inspeksjon skal utbedres eller holdes under oppsikt avhengig av feiltype og alvorlighetsgrad.

Det er innhentet erfaring fra norske jernbanetunneler som viser at vedlikeholdskostnader for tunnelene i hovedsak er knyttet til installasjoner og iskjøving. Forhold som totalt tilsier mindre vedlikehold i tunneler enn for fri linje er fravær av sikringsanlegg og kontaktledningsmaster. Dette er markant forskjellig fra veisektoren der store deler av vedlikeholdskostnadene er knyttet til renhold og kontroll av teknisk utstyr.

Det velges å benytte begrepet teknisk levetid for tunnelkonstruksjoner. Teknisk levetid er tiden det tar før komponentene eller utstyret ikke lenger oppfyller sin tiltenkte funksjon. Krav til teknisk levetid (TL) uttrykkes som antall år som forventes oppnådd med minst 90 % sannsynlighet. Middelverdien av teknisk levetid antas å være minst 25 % større enn levetidskravet. Forventet middelverdi av teknisk levetid blir dermed 150 år for TL = 120, 100 år for TL = 80, 62,5 år for TL = 50 osv.

Krav til teknisk levetid gjelder helt system. Det forutsettes at visse komponenter kan vedlikeholdes eller byttes i løpet av den angitte tekniske levetiden.

4.2 Vann- og frostsikring

4.2.1 Uendrede funksjonskrav

• Lekkasjevannet skal føres frostfritt ned i dreneringssystemet
• I frostsonen skal tunnelen ha en isolert kledning som hindrer vanndrypp og isdannelse
• I frostfri del skal det være en vannavskjerming som sikrer at det unngås vanndrypp
• Vannavskjermingen skal gå over hele tunnelens lengdeprofil og tverrprofil over sålen

4.2.2 Endrede funksjonskrav

For dimensjonering av vann- og frostsikringsløsning skal konstruksjonen ha en teknisk levetid = 80 for baneprioritet 1 og 2, og 50 for baneprioritet 3, 4 og 5. Livsløpskostnaden skal beregnes over en tidsperiode tilsvarende teknisk levetid.

For nye tekniske løsninger kan det legges til grunn en redusert teknisk levetid dersom denne begrunnes med en livsløpskostnad. Livsløpskostnaden skal beregnes over en periode tilsvarende krav til teknisk levetid for vann- og frostsikringskonstruksjonen. Det skal også inngå trafikkostnader tilknyttet avstengning for vedlikehold og utskifting.

For dimensjonering av valg av materialer for vann- og frostsikring gjelder følgende:

• For baneprioritet 1 og 2 kan følgende konstruksjoner benyttes:

Hvelv av betongelementer

Full utstøpning

Godkjente vann- og frostsikringskonstruksjoner

• For baneprioritet 3, 4 og 5 kan følgende konstruksjoner benyttes:

Hvelv av betongelementer

Hvelv av PE-skum brannbeskyttet med armert sprøytebetong

Full utstøpning

Godkjente vann- og frostsikringskonstruksjoner

Dette kan sammenfattes i følgende tabell:

Konstruksjon/anleggsdel	Teknisk levetid (TL)
Tunnelens bærende konstruksjon (stabilitetssikring	120
Vann- og frostsikring (baneprioritet 1 og 2)	80
Vann- og frostsikring (baneprioritet 3, 4 og 5)	50

4.2.3 Begrunnelse for kravendringer

Setningen “valg av metode for vann- og frostsikring bestemmes ut fra tunnellengde, tunnelstandard, togtetthet, frostmengde og krav til økonomi/vedlikehold”, presiseres for å tydeliggjøre hvilke krav som skal legges til grunn. Tunnelstandard og togtetthet er erstattet med baneprioriteter. Frostmengde benyttes som tidligere. Tunnellengde, økonomi og vedlikehold inngår i livsløpskostnadsvurderingene.

• Krav for baneprioritet 1 og 2 begrunnes med følgende:

Hvelv av armert sprøytebetong vil ikke være et alternativ for jernbanetunneler i baneprioritet 1 og 2 på grunn av usikkerhet i langtidsvirkninger av lastvekslinger med tanke på utmatting, og at løsningen gir et dårligere omdømme på grunn av manglende fremtidsrettethet og materialets brannegenskaper og bestandighet.

Det blir enklere å utvikle nye løsninger for vann- og frostsikring.

En utskifting av en vann- og frostsikringsløsning i jernbanetunneler i baneprioritet 1 og 2 kan få større konsekvenser for trafikkavvikling.

Harmonisering med krav til svenske jernbanetunneler

4.2.4 Materialkrav

Teknisk regelverk stiller i dag ulike krav til materialer som skal benyttes i tunnelen. Disse kravene vil gjennomgås i forbindelse med revisjon av Teknisk regelverk 1.7.12. Det tas utgangspunkt i europeiske standarder på dette område når det gjelder utforming av selve kravene.

5 Kriterier for valg av vann- og frostsikringsløsning

Det bør utarbeides en omforent kriterieliste for evaluering av vann- og frostsikringsløsning. Under vises eksempler fra hhv. Holm-Nykirke og Fellesprosjektet E6-Dovrebanen.

5.1 Evalueringskriterier Holm-Nykirke

Nr.	Vekting	Kriterium	Definisjon
1	6	Sikkerhet drift	Nedfall, sikkerhet mot sammenbrudd.
2	6	Brann	Brannmotstand i driftsfase. Omfang av utbedring etter en evt. brann.
3	6	Bruksegnethet	Oppfyllelse av regelverk og funksjon, tåler trykkrefter, vanntetthet, løsningens påvirkning på tekniske installasjoner.
4	5	Vedlikeholdsvennlighet	Reparasjonstid, behov for inspeksjoner, vedlikeholdskostnader, behov for og lagring av reservedeler. Inspeksjonsmuligheter.
5	4	Levetid	Løsningens antatte levetid utover 50 år.
6	3	Byggekostnad	Kostnader knyttet til innkjøp, bygging og installasjon.
7	2	Byggefase	Oppheng av andre installasjoner, påvirkning for andre fagområder, nisjer og andre endringer i tverrsnitt. Fleksibilitet ved montering. Miljøforhold ved utførelse.
8	2	Fremdrift	Bestilling, logistikk og fremdrift.

5.2 Evalueringskriterier Fellesprosjektet

Nr.	Vekting	Kriterium	Definisjon
1	6	Kvalitet	Kompleksitet ved utførselse (nisjer etc.). Innfesting av teknisk utstyr. Robusthet i forhold til utførelsesavvik. Evnen til å ta opp trykk- og sugkrefter.
2	6	Vedlikehold	Vedlikeholdsbehov. Tilgjengelighet for vedlikehold (bergsikringskontroll).
3	6	Oppetid	Behov for stengning i forbindelse med vedlikehold/sikringskontroll.
4	6	Vanntetthet	Evnen til å oppfylle vanntetthet i levetiden. Løsningens påvirkning på tekniske installasjoner.
5	6	Levetid	Løsningens antatte levetid.
6	6	Brann	Brannmotstand i driftsfase. Omfang av utbedring etter en evt. brann.
7	6	SHA/YM	Stein nedfall i driftsfase. Arbeidsklima ved inspeksjon i driftsfasen.
8	6	Drenerende egenskaper	Vanntrykk, frost og drenerende egenskaper.
9	5	Driftskostnader	Kostnader i levetid til drift, vedlikehold, inspeksjon og utskifting. Ikke følge-/samfunnskostnader ved stengning, vurderes under oppetid. Driftskostnader vurderes i levetid som antas å være 100 år.
10	4	Byggekostnad	Kostnader knyttet il innkjøp, bygging og installasjon.
11	3	Byggetid	Byggetid på respektive løsninger.

6 Drift og vedlikehold av norske jernbanetunneler - erfaringer

• Erfaringer fra Sørlandsbanen (ref. e-post fra Arne Bujordet 13.april):

Sørlandsbanen har mange tunneler som er bygget på 40-tallet, dvs. de er 70 år gamle. De lengste er Kvineshei og Hægebosta som er 8-9 km lange (se e-post under). Erfaringene med vedlikehold av tunneler på Sørlandsbanen viser at det ikke er høyere vedlikeholdskostnader for tunneler bygget etter meget gamle byggemetoder

• Erfaringer fra Ski-Moss:

Referer til telefonsamtale Schive/Sørlig den 18.april. Totalt er det ikke mer vedlikeholdsbehov for tunneler enn for fri linje pga. mye mindre kl-anlegg og signal. Vedlikeholdsbehovet i tunnelene er i hovedsak knyttet til belysning og isskjøving. Tunnelene er mellom 15-20 år gamle.

• Erfaringer fra Gardermobanen (ref. e-post fra Jan-Magne Kvernmo 25.april):

Vedlikeholdskostnader for tunneldrift går på problemer med vannintrening som har medført store ekstakostnader med med div. kontroller, sliping av skinner, bytte av skinner, og montering av matter i tak for bortledning av vann etc.

• Samtale med Brede Nermoen 20.april:

Erfaringen med våre 100 år gamle jernbanetunneler er vel at stabilitetssikring ikke har vært noe stort problem, selv om det nesten ikke finnes en bolt. Den største utfordringen med drifting av dagens tunneler er innlekkasje av vann i trafikkprofilet. Dette gir korrosjon og skader på skinner og annen teknisk utrustning som igjen gir levetidsutfordringer og fare for alvorlige skader som kan føre til avsporing. Iskjøving gir fare for avsporing og skade på vognkasser og vinduer.

Vegtunneler er vesentlig anderledes i bruk enn jernbanetunneler. Statens vegvesen har mye renhold og kontroll av teknisk utstyr. Vi trenger ikke renholdet, og alt det tekniske utstyret er uavhengig av bergsikring og lining.

7 Oversikt over rashendelser i tunnel

Tabellen viser rashendelser med volum > 0,5m³ og hendelser med volum < 0,5m³ som medført driftsstans, skade på tog, og/eller personskade.

Dato	Bane	Km	Tunnel	Lengde (m)	Rasstørrelse (m3)	Konsekvens
30.05.1970	Bergensbanen	318,25	Nedre Fokstu, Fagernut-Hallingskeid	171	Ukjent	Nedrasing av stein. Varslet av visitør. Driftsstans 45 minutter.
30.07.1970	Ofotbanen	32,7	Rasttunnelen	315	0,5-5	Nedrasing av stein. Varslet av visitør.
23.06.1972	Bergensbanen	329,04	Kleven tunnel, Hallingskeid-Myrdal	138	< 0,5	Nedrasing av stein. Skade på ‎lokomotiv.‎ Skade på kabler/ledninger.
28.02.1973	Nordlandsbanen	510,43	Reinfossen tunnel, Mo-Skonseng	616	0,5-5	Nedrasing
05.07.1973	Bergensbanen	300,08	Torbjørnstøl, Tunga-Finse	190	Ukjent	Nedrasing av stein. Skade på lokomotiv.
05.08.1973	Bergensbanen	341,48	Gravhalsen tunnel	5311	Ukjent	Nedrasing av stein. Skade på lokomotiv.
11.12.1973	Drammenbanen	46,315	Lieråsen tunnel, Tuverud	10723	0,5-5	Nedrasing av stein. Skade på kabler/ledninger. Oppdaget ved banestrømutfall
28.12.1973	Drammenbanen	46,35	Lieråsen tunnel, Tuverud	10723	0,5-5	Nedrasing av stein. Driftsstans ca 4,5 timer. Varslet av visitør. Skader på kabler/ledninger.
22.02.1974	Bergensbanen	332,9	Reinunga, Hallingskeid-Myrdal	1820	<0,5	Nedrasing av stein. Skade på lokomotiv.
02.04.1974	Nordlansbanen	463,5	Røssåaur, Drevvatn-Bjerka	123	0,5-5	Nedrasing av stein.
12.07.1976	Bergensbanen	314,385	Grjotrust	513	0,5-5	Nedrasing av stein. Skade på lokomotiv. Driftsstans i 2 timer.
08.07.1976	Bergensbanen	258,785	Såball tunnel, Geilo	313	<0,5	Nedrasing av stein. Skade på lokomotiv.
28.02.1977	Bergensbanen	142,27	Gulsvik tunnel	1002	Ukjent	Nedrasing av stein‎.Skade på kabler/ledninger.
19.07.1977	Ofotbanen	14,07	Straumsnes tunnel	81	<0,5	Nedrasing av stein. Driftsstans i 3 timer.‎
11.08.1977	Drammenbanen	24,6	Lieråsen tunnel	10723	Ukjent	Skade på lokomotiv
11.11.1977	Bergensbanen	313,425	Taugevatn, Fagernut-Hallingskeid	327	<0,5	Nedrasing av stein. Skade på lokomotiv. Driftsstans i 3 timer.
22.12.1978	Nordlandsbanen	29,68	Gjevingåsen tunnel, Hommelvik-Hell	55	<0,5	Nedrasing av stein fra tak. Skade på lokomotiv og skinner/sviller. 8 sviller byttet ut. Saktekjøring innført.
23.05.1978	Bergensbanen	343,04	Uppsete tunnel	430	Ukjent	Nedrasing av stein‎. Skade på ‎lokomotiv. ‎
26.05.1978	Bergensbanen	259	Såball tunnel, Geilo	313	Ukjent	Nedrasing av stein‎. Skade på ‎lokomotiv. ‎
03.11.1978	Sørlandsbanen	119,55	Jerpetjern, Meheia-Øysteinstul	1762	Ukjent	Skade på lok og personvogn.
28.02.1979	Bergensbanen	142,21	Gulsvik tunnel	1002	Ukjent	Nedrasing av stein. Skade på lok og personvogn.
15.10.1979	Nordlandsbanen	531,655	Stupfors tunnel	423	0,5-5	Nedrasing av stein.
25.11.1979	Bergensbanen	394	Bulken tunnel	705	Ukjent	Nedrasing av stein. Skade på motorvogn.
11.12.1980	Sørlandsbanen	146,06	Nordagutu stasjon	-	0,5-5	Nedras av stein. Varslet av visitør. Driftsstans 1 time.
25.08.1980	Nordlandsbanen	517,25	Ilhullia tunnel	1760	05-5	Nedrasing av stein.
03.06.1980	Bergensbanen	323,7	Grønhalsen, Hallingskeid-Myrdal	265	Ukjent	Nedras av stein. Skade på lokomotiv.
18.08.1981	Nordlandsbanen	483,4	Skamdal tunnel, Bjerka-Mo i Rana	340	5-25	Nedrasing av stein.
27.03.1982	Bergensbanen	333,075	Reinunga, Hallingskeid-Myrdal	1820	0,5-5	Nedras av stein. Varslet av visitør. Driftsstans i ca 3 timer.
15.03.1983	Nordlandsbanen	461,549	Mulklubben, Drevvatn-Bjerka	424	0,5-5	Nedrasing av stein.
08.09.1983	Flåmsbanen	340,5	Nåli tunnel, Myrdal-Berekvam	1352	Ukjent	Nedras av stein. Skade på lokomotiv.
16.09.1983	Bergensbanen	323,5	Grøndalshalsen tunnel, Hallingskeid-Myrdal	265	Ukjent	Nedrasing av stein. Driftsstans 4 timer. Baneskader på skinner og sviller. Varslet av visitør.
15.03.1986	Bergensbanen	443,85	Kjenes tunnel, Vaksdal	410	0,5-5	Nedrasing av stein.
18.06.1986	Dovrebanen	496,106	Sagflåt tunnel, Soknedal-Støren	263	Ukjent	Nedrasing av stein. Driftstans ca. 8 t.
02.04.1987	Rørosbanen	495,6	Buru tunnel, Singsås-Støren	37	Ukjent	Driftstans 2,5 timer.
25.04.1987	Sørlandsbanen	185,22	Kalbrekk tunnel, Lunde-Nakksjø	285	0,5-5	Nedrasing av stein.
25.07.1987	Sørlandsbanen	371,6	Grohei tunnel, Kristiansand-Nodeland	1990	0,5-5	Nedrasing av stein . Skade på lokomotiv. Ikke baneskade eller personskade.
22.09.1987	Bergensbanen	174,694	Gråsult tunnel, Bergheim-Nesbyen	57	0,5-5	Nedrasing av stein. Varslet av visitør.
19.01.1988	Stavne-Leangenbanen	552,93	Tyholttunnelen	2785	0,5-5	Nedrasing av stein. Driftstans i 30 timer. Ikke registrert skade på tog/person.
16.04.1988	Bergensbanen	347,9	Kleivane tunnel	1220	0,5-5	Nedrasing av stein. Skade på lokomotiv.
02.05.1988	Nordlandsbanen	531,6	Stupfors tunnel, Ørtfjell	423	<0,5	Nedrasing av stein. Skade på lokomotiv.
16.06.1988	Nordlandsbanen	536	Almhaug tunnel, Ørtfjell	95	0,5-5	Nedrasing av stein. Skade på lokomotiv.
13.12.1990	Nordlandsbanen	108,5	Lunnan tunnel, Røra-Mære	385	<0,5	Nedrasing av stein. Avsporing med Di 3 nr 642 i dagtog 452 . Skader: karosseri i front, frontrute, bremsestell, avrevet buffer venstre side, brennoljetank, lufttankfeste, avtapping motorolje, plog bak.
09.07.1997	Sørlandsbanen	522,98	Slettebø tunnel, Egersund	133	0,5-5	Baneskade på kabel/ledninger. Ca 3m3 blokk ned på tunelltak og ca 1m3 videre ned i skinnegangen. Rev ned kjøreledningen. Driftstans i ca. 5 t.
26.07.1997	Sørlandsbanen	183,46	Bukkefjell tunnel, Lunde-Nakksjø	601	0,5-5	Driftstans i 8 t. Ikke registrert skade på tog eller person.
10.09.1997	Nordlandsbanen	323,41	Sveumdal tunnel, Majavatn	26	<0,5	Nedrasing av stein. Skade ‎på ‎lokomotiv. ‎
20.11.1998	Bergensbanen	448,6	Hananipa tunnel	6096	0,5-5	Nedrasing av stein. Varslet av visitør. Skader på kabler/ledninger. Steinblokk fra tunnelvegg som raset ned.
03.01.1999	Nordlandsbanen	457,73	Hattflåget, Drevvatn-Bjerka	1580	0,5-5	Nedrasing av stein. Varslet av visitør.
02.02.1999	Nordlandsbanen	222,04	Medjå tunnel, Grong-Harran	2549	<0,5	Nedrasing av stein. Skade på ‎lokomotiv. Frontplog skadet. Skader på sviller.
18.03.1999	Flåmsbanen	349,15	Dalsbotn Øvre, Berekvam-Flåm	149	0,5-5	Nedrasing av stein. Varslet av visitør. Løst fjell
30.09.1999	Sørlandsbanen	232,063	Sigder tunnel, Lyser-Gjerstad	294	5-25	Skade på lok og personvogn. Ras over tunnelmunning. Skader på sviller og skinner. Driftstans i ca 24,5 timer.
04.12.1999	Nordlandsbanen	664,575	Kvænfloget	1432	0,5-5	Nedrasing av stein ca 284 m inn i tunnelen.
15.04.2000	Nordlandsbanen	277,95	Brekkvasselv tunnel	568	<0,5	Nedrasing av stein. Skade på lokomotiv.
22.05.2000	Bergensbanen	326,67	Nedre Grøndalen	163	0,5-5	Påkjørt av lokomotiv i tog 5502. Skade på frontplog.
14.11.2000	Østfoldbanen	8,304	Sole tunnel	73	0,5-5	Påkjørt/varslet av tog. 8 timer trafikkstopp.
07.06.2001	Bergensbanen	417,5	Trollkona	8043	0,5-5	Varslet av lokfører tog 602. Ingen skade
26.06.2001	Nordlandsbanen	461,58	Mulklubben	424	0,5-5	Varslet av visitør, ingen skade.
16.8.2001	Nordlandsbanen	461,48	Mulklubben	424	0,5-5	Steinsprang påkjørt/varslet av tog. Bane stengt i 3 timer.
20.08.2001	Nordlandsbanen	520,54	SMånesli	198	0,5-5	Blokkfall fra tunneltak. Størrelse ca 1 m3. Berørt av tog skade på lok, ikke alvorlig.
18.11.2001	Nordlandsbanen	203,05	Rettlinje tunnel, Agle-Grong	72	0,5-5	Nedrasing av steing. Ingen skade på rullende materiell eller person. Skade på linjegrøft. Banen stengt 1,5 timer.
11.12.2001	Bergensbanen	277,3	Øvre Fjellberg	61	0,5-5	Ras fra tunneltak påkjørt av tog 63 med materielltype 73. Bane stengt i 13 timer.
13.12.2002	Nordlandsbanen	657,13	Stamnes	362	0,5-5	Blokk på ca 1,0 m3 falt ned, påkjørt/varslet av tog. Ingen materiell skade.
24.06.2003	Bratsbergbanen	157,02	Tjerndalen tunnel, Valebø	66	<0,5	Nedfall av stein. Ras kjørt på av tog.
09.11.2003	Bergensbanen	280,9	Vika tunnel	92	<0,5	Nedfall av stein. Sår i skinne. Skade på lokomotiv.
09.11.2003	Bergensbanen	320,03	Øvre Høgheller	106	0,5-5	Steinblokk påkjørt av tog med materiell Type 73.
12.03.2004	Sørlandsbanen	396,876	Ytterhei tunnel. Marnadrdal	324	0,5-5	Nedrasing av stein. Varslet av visitør. Betong/steinmur over tunnelmunning som raset.
15.06.2004	Bergensbanen	444,96	Hananipa tunnel	6096	0,5-5	Nedfall av stein fra tunneltak. Varslet av visitør, ingen skade.
03.08.2004	Nordlandsbanen	682,257	Svarthammer	2075	0,5-5	Steinblokk falt ned fra 2 m høyde i sidevegg. Påkjørt av tog. Små skader på lok og sviller
03.02.2005	Nordlandsbanen	469,69	Bjerka tunnel	87	0,5-5	Stein ca. 1 m3 falt ned fra siden i nordenden
17.06.2005	Rørosbanen	446,295	Tamlag/Drøilitun	1186	0,5-5	En stein på ca. 0,5 m3 løsnet fra henget og falt igjennom isolasjonsplater og ned i sporet. Der ble steinen påkjørt av en arbeidsmaskin (70 km/h)
12.08.2005	Bergensbanen	337,2	Gravhalsen	5311	<0,5	Steinsprang fra heng. Skade på kabler. Bane stengt i 30 min
25.02.2006	Sørlandsbanen	201,74	Halfaredal	164	0,5-5	Påkjørt av tog 706 som sporet av. Bane stengt i ca. 14 timer.
12.04.2006	Bergensbanen	443,815	Kjenes tunnel, Vaksdal	410	0,5-5	Nedrasing av stein. Steinmassene landet i hvelvet.
19.04.2006	Nordlandsbanen	691,546	Kistrand	76	0,5-5	Steinblokk på størrelse 1 – 1,5 m3 løsnet fra sidevegg i tunnel. Varslet av visitør. Ingen skade
10.07.2006	Nordlandsbanen	664,935	Kvænfloget	1432	0,5-5	Stein falt ned i tunnel. Varslet av viitør. Skade på kabelkanal
14.10.2007	Ofotbanen	8,576	Forsnes	114	0,5-5	Stein falt ned i tunnel, påkjørt av tog. Ingen skade
18.11.2007	Bergensbanen	323,25	Vestre Hallingskeid	78	<0,5	Arbeidsmaskin berørt. Skade på sviller. Bane stengt i 7 timer.
05.12.2007	Ofotbanen	22,52	Indre Sildvik	120	0,5-5	Driftstans 08.30-09.25. Is og stein rast ned i sporet ved km 22,5
05.05.2009	Ofotbanen	30,34	Sørdal tunnel, Katterat	384	0,5-5	Steinras i øvre ende spor 1 høyre side. Påkjørt av tog. Mindre skade på lokomotivets plog.
03.09.2009	Bergensbanen	97,415	Tveit	115	<0,5	Nedrasing i forbindelse med sprenging ny trase RV7. Varslet av visitør. Bane stengt i 50 min.
06.12.2009	Bratsbergbanen	170,2	Nisterudtunnelen	141	<0,5	Nedrasing av stein. Skade på lokomotiv. Tog kjørte på stein.
02.05.2010	Gjøvikbanen	12,5	Tunnel Rådalen I	55	0,5-5	Skade på motorvogn. Tog kjørte på nedrast stein.

8 Referanser

• Rapporter fra Statens vegvesens etatsprogram "Moderne vegtunneler"
• BaneData