Kriterier for valg av tunnelkonsept: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Lærebøker i jernbaneteknikk
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 18: Linje 18:
! Overskriftstekst !! Ettløpstunneler !! Toløpstunneler
! Overskriftstekst !! Ettløpstunneler !! Toløpstunneler
|-
|-
| Celletekst || Celletekst || Celletekst
| Pålitelighet|| Celletekst || Celletekst
|-
|-
| Celletekst || Celletekst || Celletekst
| Tilgjengelighet|| Celletekst || Celletekst
|-
|-
| Celletekst || Celletekst || Celletekst
| Vedlikeholdsevne|| Celletekst || Celletekst
|-
|-
| Celletekst || Celletekst || Celletekst
| Sikkerhet|| Celletekst || Celletekst
|-
|-
| Celletekst || Celletekst || Celletekst
| Levetid|| Celletekst || Celletekst
|-
|-
| Celletekst || Celletekst || Celletekst
| Kapasitet || Celletekst || Celletekst
|-
|-
| Celletekst || Celletekst || Celletekst
| Økonomi|| Celletekst || Celletekst
|-
|-
| Celletekst || Celletekst || Celletekst
| Celletekst || Celletekst || Celletekst
|}
|}


== Erfaringer fra andre land ==
== Erfaringer fra andre land ==

Sideversjonen fra 15. mai 2012 kl. 18:01

Aktuelle tunnelkonsepter

Følgende prinsipielle tunnelkonsept benyttes for dobbeltsporede jernbanestrekninger:

  • Ett stort dobbeltsporet løp med rømningsveier til det fri eller annet sikkert sted for minimum hver 1000 m.
  • Ett stort dobbeltsporet løp med parallell service-/rømningstunnel med tverrforbindelse for rømning for minimum hver 1000 m.
  • To separate enkeltsporede løp med tverrforbindelse mellom disse for hver 500 m.
  • To separate enkeltsporede løp med servicetunnel forbundet med rømningsveier mellom tunnelene.

Dette er de samme tunnelkonseptene som omfattes av TSI SRT.

Prosjektet skal se på hvilke tunnelkonsept som velges i andre land, og belyse fordeler og ulemper med de ulike alternativene. Beslutningsgrunnlaget for å vurdere valg av tunnelkonsept baseres på følgende parametere: Pålitelighet, tilgjengelighet, vedlikeholdsevne, sikkerhet, levetid, kapasitet og økonomi.

Trine setter opp fordeler og ulemper med de ulike konseptene. I tillegg ses det på hvilke konsepter som velges i andre land. Dette blir et grunnlag for arbeid i referansegruppen.

Fordeler og ulemper

Overskriftstekst Ettløpstunneler Toløpstunneler
Pålitelighet Celletekst Celletekst
Tilgjengelighet Celletekst Celletekst
Vedlikeholdsevne Celletekst Celletekst
Sikkerhet Celletekst Celletekst
Levetid Celletekst Celletekst
Kapasitet Celletekst Celletekst
Økonomi Celletekst Celletekst
Celletekst Celletekst Celletekst

Erfaringer fra andre land

(Kilde: "Safety in railway tunnels and selection og tunnel concept", Terje Andersen og Børre J. Paaske)

  • Sveits

Sveits har ingen klar strategi for valg av tunnelkonsept, og valg av løsning gjøres for hvert enkelt prosjekt avhengig av trafikktetthet, lengde og bergforhold.

  • Frankrike

Tunnelene på LGV (totalt 12,5 km med tunneler) er alle to-løps tunneler.

  • Østerrike

De fleste jernbanetunneler i Østerrike har blitt bygget som ett-løps tunneler, og dette har vært hovedkonseptet for nye tunneler. To-løps tunneler er kun aktuelt ved tunneler > 20 km. For middels lange tunneler vurderes ett eller to løp for hvert enkelt prosjekt.

  • Tyskland

På høyhastighetsbanen Neubaustrecken er det flere tunneler opp mot 10 km. Disse tunnelene er ett-løps tunneler. Her er både gods- og persontrafikk.

  • Italia

Italia er det landet i Europa med høyest tunnelandel - hele 10 %. Strategien for nye tunneler er ett-løps tunneler.

  • Sverige

Sverige benytter både konseptet med ett-løps tunneler og to separate løp. Hellandsåsen (7,6 km) er to separate løp. Det samme planlegges for City-tunnelen under Malmø sentrum og for tunneler på den nye Botnialinjen. Tunneler på Grødingebanen og Trollhettan-Gøteborg er bygget som ett-løps tunneler.

En generell trend er at lange tunneler (> 10 km) bygges som toløpstunneler, mens kortere tunneler bygges oftere som ettløpstunneler.

Konklusjon