Forskjell mellom versjoner av «Høringskommentarer»

Fra Lærebøker i jernbaneteknikk
Hopp til: navigasjon, søk
(Slettet, siden med rammeverk fjernes)
 
(38 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''GENERELLE KOMMENTARER'''
 
* Forventning om at rammeverk for tunnel skal en ved gjennomgang av forskjellige kriterier komme frem til en standardisert løsning
 
* Kriteriene som skal føre frem til hvilken løsning et tunnelprosjekt skal gå for, må være mest mulig konkrete
 
* Veldig bra at det kommer et slikt rammeverk på plass
 
* Bra at det er tatt hensyn til dagens situasjon med tanke på togmateriell og tunnelløsninger hvor det gjøres mye for å redusere risiko for brann og konsekvenser av brann
 
* Forkortelser som brukes kan godt være beskrevet et sted
 
* Det er greit at vi har en føring som sier at tunneler over en viss lengde SKAL bygges med to separate løp, men det må ikke bli noen sovepute for tunneler som er kortere
 
* Det må legges til rette for valg av løsninger for vann- og frostikring/bergsikring som i et drifts- og vedlikeholdsperspektiv er gunstige. Dette er ivaretatt i foreliggende forslag til rammeverk.
 
* Rammeverket ser lovende ut og er et godt utgangspunkt for rammeverk
 
* Det er behov for å rydde opp i hva som defineres i TSI-ene, Rammeverket, Teknisk regelverk, Prosesskoden osv. Hva skal stå hvor slik at det ikke blir motstridende
 
* Bra at det defineres en strategisk føring på brukstid > 100 år
 
  
'''OVERORDNEDE AVKLARINGER'''
 
{| class="wikitable"
 
|-
 
! Tema !! Kommentar!! Divisjon !! Håndtering
 
|-
 
| TSI || TSI angir en blanding av krav og anbefalinger. Det er avdekt ulik tolkning av hva som er absolutte krav i våre prosjekter. Her er det behov for avklaring. || Utbygging ||
 
|-
 
|TSI || Savner en oversikt over gjeldende TSI-er i en introduksjon med definisjoner || Utbygging ||
 
|-
 
|TSI || Savner en tydelig definisjon av når TSI for høyhastighetslinjer skal benyttes || Utbygging ||
 
|-
 
| TSI || Innføring av TSI innebærer bygging av en rekke "nye" anlegg. Vi ser at det er valgt ulike løsninger i våre prosjekter for bl.a. nødlys, håndløpere osv. Det er behov for å etablere gode kravspesifikasjoner for disse anleggene. || Utbyggning||
 
|-
 
| RAM || Målbare parametere for RAM må utarbeides || Utbygging||
 
|-
 
|Brannvann || Kan ikke finne noe krav til brannvann bortsett fra kravet om vannforsyning i TSI SRT. Betyr det at TSI SRT vil revideres og dette kravet vil falle ut? || Utbygging ||
 
|-
 
|Dispensasjon || Vil det være rom for å lettere få dispensasjon fra krav i nåværende Teknisk regelverk som ikke er omtalt/like strengt i dette forslaget, f.eks. krav til brannvann?|| Utbygging ||
 
|-
 
|Sikkerhet|| Sikkerhet kan ikke bygges på risikobetraktninger alene. Dette fordi det er svært stor usikkerhet i anslagene for sannsynligheter for slike ulykker. Bør også ha krav til minimumsbarreiere som ikke kan avvikes. Det foreslås at slike barrierer også etableres for jernbanetunneler for ulykkesscenario som dekker brann, eksplosjon og eventuelt terror. For optimale løsninger er det viktig å identifisere barrierer med god effekt til lave kostnader|| Ekstern ||
 
|-
 
|Begreper || Begreper som må være definert: Dimensjonerende ruteplan/Baneprioritet/RAMS-ytelse/RAMS-krav/Akseptkriterier for oppetid/Akseptkriterier for sikkerhet/Teknisk levetid|| Utbygging ||
 
|-
 
|}
 
 
'''INTRODUKSJON TIL RAMMEVERK FOR JERNBANETUNNELER'''
 
{| class="wikitable"
 
|-
 
! Tema !! Kommentar!! Divisjon !! Håndtering
 
|-
 
| Kapasitetskrav || Bra at dimensjonerende ruteplan R40 skal legges til grunn || Utbygging ||
 
|-
 
|Kapasitetskrav || Hvem i JBV skal etablere R40? || Utbygging ||
 
|-
 
|Kapasitetskrav || R40 må defineres bedre || Utbygging ||
 
|-
 
| Innledning || Jernbanetunneler i Norge må uansett ses på individuelt i forhold til topografi, geologi, trafikk osv. da disse forholdene kan variere mye. Viktig poeng som må gjenspeiles i valgkriteriene. || Utbyggning||
 
|-
 
| Baneprioritet || Flere steder i dokumentet refereres det til baneprioritet 1 til 5. Det bør komme tydelig frem hva definisjonen på de forskjellige er. || Utbygging||
 
|-
 
|- Kriterier || Det må være mer entydige og konkrete kriterier for å komme frem til valg av løsninger || Utbygging||
 
|-
 
|Figur || Figur som viser forskjellen mellom Sveits og Norge er i beste fall misvisende, etter min mening direkte feil || Utbygging ||
 
|-
 
|}
 
 
 
'''VEILEDNING TIL SAKSBEHANDLING AV JERNBANETUNNELER'''
 
{| class="wikitable"
 
|-
 
! Tema !! Kommentar!! Divisjon !! Håndtering
 
|-
 
| Tiltak i delsystemet energi|| Her burde det vært avklart om seksjonering skal være ved hovedsignal || Utbygging ||
 
|-
 
|Tiltak i delsystemet energi || Motorstyrte? || Utbygging ||
 
|-
 
| Tiltak i delsystemet energi|| Funksjonskrav i xx timer ved brann eller? || Utbygging||
 
|-
 
|Driftsbestemmelser || Vedrørende tunnelkontrollsentrene: Hvilke senter er dette, og hvilken tiltenkt funksjon? || Utbygging ||
 
|-
 
|}
 
 
 
'''VALG AV TUNNELKONSTRUKSJON'''
 
{| class="wikitable"
 
|-
 
! Tema !! Kommentar!! Divisjon!! Håndtering
 
|-
 
|Bakgrunn || Upresist om andre land, f.eks. Sveits der de skiller mellom bergsikring og vann- og frostsikringen der støpen er ren vannsikring med unntak av enkelte dårlige soner hvor støpen armeres for å ta laster fra berget || Utbygging ||
 
|-
 
|Stabilitetssikring || Oversikten i tabell viser at det hvert år er overraskende mange hendelser med blokknedfall. Dette er stort sett på strekninger med Baneprioritet 3 eller høyere, hvor konsekvensene av små blokknedfall tydeligvis ikke anses som noe stort problem? || Utbygging ||
 
|-
 
| Inspeksjon || Varierende kvalitet på stabilitetssikring. Tror ikke kravendringer og presiseringer i Teknisk regelverk vil sikre at det ikke er nødvendig med jevnlig inspeksjon med dagens løsninger, selv med innskjerping av sikringsnivå || Utbygging ||
 
|-
 
| Inspeksjon|| At det kan og bør fokuseres på andre metoder for inspeksjon bak hvelv er bra || Utbygging||
 
|-
 
| Inspeksjon|| Ønsker ikke konstruksjoner som krever jevnlig inspeksjon fra begrensede rom mellom, bak eller inni konstruksjonsløsninger|| Bane||
 
|-
 
|Teknisk levetid || Det er bra, men kan virke litt forvirrende hva levetiden er || Utbygging ||
 
|-
 
|Vann- og frostsikringskonstruksjon || Vann- og frostsikringskonstruksjonen bør ha like lang levetid som tunnelkonstruksjonen || Utbygging ||
 
|-
 
| Vann- og frostsikringskonstruksjon || Hvelv av PE-skum brannbeskyttet med sprøytebetong bør ikke utelukkes fra banepr.1 og 2. Dette er en meget fleksibel løsning som er sikrere nå enn for noen år siden. || Utbygging||
 
|-
 
| Vann- og frostsikringskonstruksjon || Vi bør prinsipielt redusere eller helt unngå brennbare materialer i konstruksjonser i tunneler. Dette selv om de skulle være brannsikrede. || Bane||
 
|-
 
| Vann- og frostsikringskonstruksjon || Hvor er de godkjente vann- og frostsikringskonstruksjoner, hvilke er disse? || Utbygging ||
 
|-
 
| Rensk || Manuell rensk som hovedregel kan være noe kontroversielt (HMS-argument). Manuell rensk gir imidlertid mye bedre kontroll av bomt berg og riktigere plassering av bolter når dette vurderes samtidig. Ulemper: Høyere risiko for skader, tungt arbeid og mer tidkrevende. || Utbygging||
 
|-
 
| Rensk|| Det sprøytes vanligvis fortløpende for hver salve slik at rensk 3-5 salver bak ikke er aktuelt. Maskinell rensk utføres alltid, deretter manuell. || Utbygging||
 
|-
 
| Forinjeksjon || Det bør ikke være et skille for krav til innlekkasje da det i regelverket er krav til vann- og frostsikring gjennomgående i hele tunnelen. De geologiske forholdene må ha betydning. || Utbygging||
 
|-
 
| Kontursprengning || Elektroniske tennere må inn som et punkt her || Utbygging||
 
|-
 
| Kontursprengning || Bør bli større fokus på kontursprengning med dagens vann- og frostsikringsløsninger (frittstående hvelv). Boring, ladningsmengde og type sprengstoff bør spesifiseres og følges opp. || Utbygging ||
 
|-
 
| Tiltak i såle || Tiltak i såle, frostsikker dybde/isolering over drensledning er ikke omtalt || Utbygging ||
 
|-
 
| Begrunnelse for kravendringer || Hvorfor blir det nå enklere å utvikle nye løsninger for vann- og frostsikring? || Utbygging||
 
|-
 
| Kriterieliste || Det bør lages standardiserte evalueringskriterier med vektig for valg av løsning || Utbygging||
 
|-
 
|Kriterieliste || Miljøpåvirkning /miljøregnskap er ikke med i listen. Oppetid kan inkluderes i vedlikeholdskriteriet || Utbygging ||
 
|-
 
| Levetid || Forhold som tilsier mindre vedlikehold i tunneler enn for fri linje er fravær av sikringsanlegg og kontaktledningsmaster. Er dette riktig? Er det mindre vedlikehold på hengemaster kontra flettverksmaster? Er det ikke sikringsanlegg i tunneler? || Utbygging ||
 
|-
 
|}
 
 
'''VALG AV ANTALL LØP'''
 
{| class="wikitable"
 
|-
 
! Tema !! Kommentar!! Divisjon !! Håndtering
 
|-
 
|Antall løp || Er det mulig å legge inn litt forklaring på hvorfor det hhv. er minimum 1000 m og 500 m til rømningsveier for ettløpstunneler/toløpstunneler?|| Utbygging ||
 
|-
 
|Antall løp || Det mangler angitt avstand mellom rømningsveiene for løsningen to separate enkeltsporede løp med servicetunnel || Utbygging ||
 
|-
 
| Fordeler med ettløpstunneler|| Færre arbeidsfronter er nødvendigvis ikke bare en fordel || Utbygging||
 
|-
 
| Fordeler med ettløpstunneler|| Mindre bergoverflate for sikring. Skal tunnelen ha to spor med gangbane på hver side, vil spennet bli stort som igjen vil/kan medføre behov for tyngre sikring. || Utbygging||
 
|-
 
| Fordeler med toløpstunneler|| Flere arbeidsfronster || Utbygging||
 
|-
 
| Fordeler med toløpstunneler|| Lavere krefter ved togmøter. Det er vel ikke vanlig å ha møtende tog ved denne løsningen? || Utbygging||
 
|-
 
|Vurdering av antall løp || Bør fokusere på fordelene i driftsfasen. Forskjell i sikkerhet må med, selv om alle konseptene er akseptable || Utbygging ||
 
|-
 
| Vurdering av antall løp|| Konklusjonen kommer uten at det helt er sammenheng med argumentasjonen over. || Utbygging||
 
|-
 
| Vurdering av antall løp || Sikkerhet vurderes likt i en driftsfase. I en toløpstunnel er det langt færre tog som potensielt kan bli påvirket av røyk fra en brann, og det er kortere avstand til sikkert rom. Eventuell avsporing vil få mindre konsekvenser || Utbygging ||
 
|-
 
|Erfaringer fra andre land || Erfaringer for tunneler fra 1-10 km er like relevante som > 10 km som input til konklusjonene || Utbygging ||
 
|-
 
|Erfaringer fra andre land || Østerrike: Konseptvalg synes i stor grad å være bestemt av drivemetode. Tror det er motsatt, at valg av to løp gir mulighet for bruk av TBM. Byggherre åpner for begge drivemetoder || Utbygging ||
 
|-
 
|Erfaringer fra andre land || Italia: Strategien for nye tunneler er ettløpstunneler. I vår samtale med entreprenører i Italia ble det hevdet at strategien for lange tunneler i Italia i dag er toløpstunneler || Utbygging ||
 
|-
 
| Kriterier|| Kriterier ok, men bør, der det er mulig, spesifiseres og tallfestes slik at disse enkelt kan benyttes til å komme frem til hvilket tunnelkonsept som skal brukes|| Utbygging||
 
|-
 
|Kriterier || Kriterier for valg av tunnelkonsept er for dårlig definert || Utbygging ||
 
|-
 
Kriterier || Hvordan påvirker variablene valg av konsept? || Utbygging ||
 
|-
 
|Kriterier|| Rammeverket bør pålegge oss å gjøre vurderinger, ikke slavisk legge til grunn lengden på tunnelen for valg av ett/to løp.||Utbygging ||
 
|-
 
|Kriterier || Temaet RAM og krav til oppetider er lite omtalt. F.eks. ingen omkjøringsmulighet + lite aktuelt å bruke spor når det er vedlikehold i det andre. Dette innebærer at en bør legge opp til vedlikehold i begge tunnelene samtidig med bemanning og utstyr deretter - kanskje dobbelt opp. Da kan en nytte-/kostvurdering lett anbefale å bygge to tunneler fremfor en dobbeltsporet hvis to enkle løp vil koste 20-20 % mer. I tillegg vil to enkeltløp gi høyere grad av friheter. || Utbygging ||
 
|-
 
| Kriterier || Økonomi: Det blir et håpløst regnestykke når det er så lange levetider|| Utbygging||
 
|-
 
| Konklusjon || Hva med et flytskjema som fører frem til et valg av antall løp? ||Utbygging||
 
|-
 
|}
 
 
'''VALG AV DRIVEMETODE'''
 
{| class="wikitable"
 
|-
 
! Tema !! Kommentar!! Divisjon!! Håndtering
 
|-
 
| TBM|| TBM utelukker ikke behov for sprengning || Utbygging||
 
|-
 
| TBM|| Støy bør komme inn som et punkt under ulemper, da TBM i tettbebygde strøk ikke kan benyttes om natten ||Utbygging||
 
|-
 
|TBM || Ulempe: Steinmassene inneholder mye finstoff og videreforedling er ikke alltid en selvfølge || Utbygging||
 
|-
 
|TBM || Fordel: Sikringsomfang er mer forutsigbart i en TBM-boret tunnel enn ved konsvensjonell drift? Dette mener jeg kun gjelder ved visse betingelser som ved bruk av segmenter || Utbygging ||
 
|-
 
|}
 
 
'''VALG AV TUNNELTVERRSNITT'''
 
{| class="wikitable"
 
|-
 
! Tema !! Kommentar!! Divisjon!! Håndtering
 
|-
 
|Diameter || Det bør spesifiseres at typiske diametere for tunnelprofil som er angitt gjelder innvendig diameter, og ikke boret diameter || Utbygging ||
 
|-
 
| Kriterier || AT og returfremføring er ikke med på skissene som viser tverrsnitt for konvensjonell driving og TBM. Ved valg av tunneltverrsnitt må det hensyntas hvordan autotrafosystemets ledere samt returleder skal føres frem i begge alternative profiler || Utbygging ||
 
|-
 
|Kontaktledning || KL-oppheng tar mye plass, og er en begrensning hvis man går for dagens standardløsninger. Hvis man vurderer andre tunneltilpassede løsninger for kontaktledning behøver ikke dette ha så stor innvirkning || Utbygging ||
 
|-
 
|Føringsveier ||Føringsveier i kabelkanaler og trekkerør vil ha betydning for tunnelbredden  ||Utbygging||
 
|-
 
|Drensgrøft/kanal || Plassering av drensgrøft/kanal. På siden eller i midten?||Utbygging ||
 
|-
 
|Overbygning ||Fastspor/ballastspor vil ha betydning for tunnelbredden  ||Utbygging ||
 
|-
 
|}
 
 
'''VALG AV BEREDKSAPSKONSEPT'''
 
{| class="wikitable"
 
|-
 
! Tema !! Kommentar!! Divisjon!! Håndtering
 
|-
 
|Rømningsoverganger ||Hvilket materiale skal disse bygges i, og bredde på overgangene? En annen ting er snublekanter mot kummer || Utbygging ||
 
|-
 
|Evakueringsscenario || Menes det her at følgende parametre som er listet opp skal legges til grunn ved risikoanalyser? || Utbygging ||
 
|-
 
|Ventilasjon||Det bør kunne sies noe om f.eks. lengden på tunnelen skal tas i betraktning av ventilasjonssystem  || Utbygging ||
 
|-
 
|Ventilasjon || Synes det er litt vel modig å ikke anbefale mekanisk ventilasjon og at behovet må dokumenteres || Utbygging ||
 
|-
 
|Ventilasjon || Vifter krever mye vedlikehold, og vi bør ta en seriøs vurdering av behovet || Utbygging ||
 
|-
 
|Tømmetid for tog ||Antar at angitte 5 min er fra dørene åpnes og beskjed om evakuering? Tiden fra når brann oppstår, er det viktig å ha fokus på f.eks. utkjøring av tunnel, når vil togfører åpne dørene. Men dette kan kanskje være gjenstand for en egen vurdering for hvert enkelt prosjekt? ||Utbygging||
 
|-
 
|Gangbane || Det hadde vært greit om det klart fremgikk av regelverket hvilken bredde på gangbanen vi skal legge inn. TSI sier 85 cm, men simuleringer viser at med den bredden tar det lang tid å evakuere frem til nærmeste utgang da det er vanskelig å passere hverandre Ved å øke til ca. 1,2 m vil det være mulig å passere hverandre og evakueringen vil ta kortere tid || Utbygging ||
 
|-
 
|Gangbane || Skal vi legge inn støpt gangbane på begge sider meg full bredde? Eller full bredde på den siden hvor vi har rømningsveiene og minstekravet på den andre siden? || Utbygging ||
 
|-
 
|Gangbane || Vi bør diskuterer om gangbanen skal heves noe, evt. på den ene siden. Dette gjøres i lange tunneler i Mellom-Europa (30-40 cm). Det hadde vært veldig greit med noen føringer på dette || Utbygging||
 
|-
 
|Konsept ||En har lagt seg på utfordrende kriterier med brannintensitet 5 MW, ganghastighet 0,8 m/s og ingen mekanisk ventilasjon. Er dette å anse som minimumsverdier som kan økes basert på risikobaserte sikkerhetsvurderinger? Synes det bør stå noe om dette ||Utbygging ||
 
|-
 
|}
 
 
 
'''VALG AV OVERBYGNING'''
 
{| class="wikitable"
 
|-
 
! Tema !! Kommentar!! Divisjon!! Håndtering
 
|-
 
|Fastspor ||TBM-profil med avrunding i sidene og ballastsporets krav til fritt rom 2,5 m fra sporsenter, gjør at det blir lite plass igjen på sidene til kabelkanaler || Utbygging ||
 
|-
 
|Fastspor ||Mindre brutto tunnelprofil ved bruk av fastspor kan gi reduserte byggekostnader totalt sett  || Utbygging ||
 
|-
 
 
|}
 

Nåværende revisjon fra 4. jul. 2013 kl. 10:51