Høringskommentarer: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Lærebøker i jernbaneteknikk
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(Slettet, siden med rammeverk fjernes)
 
(69 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''GENERELLE KOMMENTARER'''
* Forventning om at rammeverk for tunnel skal en ved gjennomgang av forskjellige kriterier komme frem til en standardisert løsning
* Kriteriene som skal føre frem til hvilken løsning et tunnelprosjekt skal gå for, må være mest mulig konkrete
* Veldig bra at det kommer et slikt rammeverk på plass


'''INTRODUKSJON TIL RAMMEVERK FOR JERNBANETUNNELER'''
{| class="wikitable"
|-
! Tema !! Kommentar!! Divisjon !! Håndtering
|-
| Kapasitetskrav || Bra at dimensjonerende ruteplan R40 skal legges til grunn || Utbygging ||
|-
| Innledning || Jernbanetunneler i Norge må uansett ses på individuelt i forhold til topografi, geologi, trafikk osv. da disse forholdene kan variere mye. Viktig poeng som må gjenspeiles i valgkriteriene. || Utbyggning||
|-
| Baneprioritet || Flere steder i dokumentet refereres det til baneprioritet 1 til 5. Det bør komme tydelig frem hva definisjonen på de forskjellige er. || Utbygging||
|-
|- Kriterier || Det må være mer entydige og konkrete kriterier for å komme frem til valg av løsninger || Utbygging||
|}
'''VALG AV TUNNELKONSTRUKSJON'''
{| class="wikitable"
|-
! Tema !! Kommentar!! Divisjon!! Håndtering
|-
| Inspeksjon || Varierende kvalitet på stabilitetssikring. Tror ikke kravendringer og presiseringer i Teknisk regelverk vil sikre at det ikke er nødvendig med jevnlig inspeksjon med dagens løsninger, selv med innskjerping av sikringsnivå || Utbygging ||
|-
| Inspeksjon|| At det kan og bør fokuseres på andre metoder for inspeksjon bak hvelv er bra || Utbygging||
|-
| Inspeksjon|| Ønsker ikke konstruksjoner som krever jevnlig inspeksjon fra begrensede rom mellom, bak eller inni konstruksjonsløsninger|| Bane||
|-
|Vann- og frostsikringskonstruksjon || Vann- og frostsikringskonstruksjonen bør ha like lang levetid som tunnelkonstruksjonen || Utbygging ||
|-
| Vann- og frostsikringskonstruksjon || Hvelv av PE-skum brannbeskyttet med sprøytebetong bør ikke utelukkes fra banepr.1 og 2. Dette er en meget fleksibel løsning som er sikrere nå enn for noen år siden. || Utbygging||
|-
| Vann- og frostsikringskonstruksjon || Vi bør prinsipielt redusere eller helt unngå brennbare materialer i konstruksjonser i tunneler. Dette selv om de skulle være brannsikrede. || Bane||
|-
| Vann- og frostsikringskonstruksjon || Hvor er de godkjente vann- og frostsikringskonstruksjoner, hvilke er disse? || Utbygging ||
|-
| Rensk || Manuell rensk som hovedregel kan være noe kontroversielt (HMS-argument). Manuell rensk gir imidlertid mye bedre kontroll av bomt berg og riktigere plassering av bolter når dette vurderes samtidig. Ulemper: Høyere risiko for skader, tungt arbeid og mer tidkrevende. || Utbygging||
|-
| Rensk|| Det sprøytes vanligvis fortløpende for hver salve slik at rensk 3-5 salver bak ikke er aktuelt. Maskinell rensk utføres alltid, deretter manuell. || Utbygging||
|-
| Forinjeksjon || Det bør ikke være et skille for krav til innlekkasje da det i regelverket er krav til vann- og frostsikring gjennomgående i hele tunnelen. De geologiske forholdene må ha betydning. || Utbygging||
|-
| Kontursprengning || Elektroniske tennere må inn som et punkt her || Utbygging||
|-
| Kontursprengning || Bør bli større fokus på kontursprengning med dagens vann- og frostsikringsløsninger (frittstående hvelv). Boring, ladningsmengde og type sprengstoff bør spesifiseres og følges opp. || Utbygging ||
|-
| Tiltak i såle || Tiltak i såle, frostsikker dybde/isolering over drensledning er ikke omtalt || Utbygging ||
|-
| Begrunnelse for kravendringer || Hvorfor blir det nå enklere å utvikle nye løsninger for vann- og frostsikring? || Utbygging||
|-
| Kriterieliste || Det bør lages standardiserte evalueringskriterier med vektig for valg av løsning || Utbygging||
|-
|Kriterieliste || Miljøpåvirkning /miljøregnskap er ikke med i listen. Oppetid kan inkluderes i vedlikeholdskriteriet || Utbygging ||
|-
| Levetid || Forhold som tilsier mindre vedlikehold i tunneler enn for fri linje er fravær av sikringsanlegg og kontaktledningsmaster. Er dette riktig? Er det mindre vedlikehold på hengemaster kontra flettverksmaster? Er det ikke sikringsanlegg i tunneler? || Utbygging ||
|-
|}
'''VALG AV ANTALL LØP'''
{| class="wikitable"
|-
! Tema !! Kommentar!! Divisjon !! Håndtering
|-
|Antall løp || Er det mulig å legge inn litt forklaring på hvorfor det hhv. er minimum 1000 m og 500 m til rømningsveier for ettløpstunneler/toløpstunneler? Mangler også angitt avstand mellom rømningsveiene for to separate enkeltsporede løp med servicetunnel || Utbygging ||
|-
| Fordeler med ettløpstunneler|| Færre arbeidsfronter er nødvendigvis ikke bare en fordel || Utbygging||
|-
| Fordeler med ettløpstunneler|| Mindre bergoverflate for sikring. Skal tunnelen ha to spor med gangbane på hver side, vil spennet bli stort som igjen vil/kan medføre behov for tyngre sikring. || Utbygging||
|-
| Fordeler med toløpstunneler|| Flere arbeidsfronster || Utbygging||
|-
| Fordeler med toløpstunneler|| Lavere krefter ved togmøter. Det er vel ikke vanlig å ha møtende tog ved denne løsningen? || Utbygging||
|-
| Vurdering av antall løp|| Konklusjonen kommer uten at det helt er sammenheng med argumentasjonen over. || Utbygging||
|-
| Vurdering av antall løp || Sikkerhet vurderes likt i en driftsfase. I en toløpstunnel er det langt færre tog som potensielt kan bli påvirket av røyk fra en brann, og det er kortere avstand til sikkert rom. Eventuell avsporing vil få mindre konsekvenser || Utbygging ||
|-
|Erfaringer fra andre land || Østerrike: Konseptvalg synes i stor grad å være bestemt av drivemetode. Tror det er motsatt, at valg av to løp gir mulighet for bruk av TBM. Byggherre åpner for begge drivemetoder || Utbygging ||
|-
|Erfaringer fra andre land || Italia: Strategien for nye tunneler er ettløpstunneler. I vår samtale med entreprenører i Italia ble det hevdet at strategien for lange tunneler i Italia i dag er toløpstunneler || Utbygging ||
|-
| Kriterier|| Kriterier ok, men bør, der det er mulig, spesifiseres og tallfestes slik at disse enkelt kan benyttes til å komme frem til hvilket tunnelkonsept som skal brukes|| Utbygging||
|-
| Kriterier || Økonomi: Det blir et håpløst regnestykke når det er så lange levetider|| Utbygging||
|-
| Konklusjon || Hva med et flytskjema som fører frem til et valg av antall løp? ||Utbygging||
|-
|}
'''VALG AV DRIVEMETODE'''
{| class="wikitable"
|-
! Tema !! Kommentar!! Divisjon!! Håndtering
|-
| TBM|| TBM utelukker ikke behov for sprengning || Utbygging||
|-
| TBM|| Støy bør komme inn som et punkt under ulemper, da TBM i tettbebygde strøk ikke kan benyttes om natten ||Utbygging||
|-
|TBM || Ulempe: Steinmassene inneholder mye finstoff og videreforedling er ikke alltid en selvfølge || Utbygging||
|-
|TBM || Fordel: Sikringsomfang er mer forutsigbart i en TBM-boret tunnel enn ved konsvensjonell drift? Dette mener jeg kun gjelder ved visse betingelser som ved bruk av segmenter || Utbygging ||
|-
|}
'''VALG AV TUNNELTVERRSNITT'''
{| class="wikitable"
|-
! Tema !! Kommentar!! Divisjon!! Håndtering
|-
|Diameter || Det bør spesifiseres at typiske diametere for tunnelprofil som er angitt gjelder innvendig diameter, og ikke boret diameter || Utbygging ||
|-
| Kriterier || AT og returfremføring er ikke med på skissene som viser tverrsnitt for konvensjonell driving og TBM. Ved valg av tunneltverrsnitt må det hensyntas hvordan autotrafosystemets ledere samt returleder skal føres frem i begge alternative profiler || Utbygging ||
|-
|Kontaktledning || KL-oppheng tar mye plass, og er en begrensning hvis man går for dagens standardløsninger. Hvis man vurderer andre tunneltilpassede løsninger for kontaktledning behøver ikke dette ha så stor innvirkning || Utbygging ||
|-
|Føringsveier ||Føringsveier i kabelkanaler og trekkerør vil ha betydning for tunnelbredden  ||Utbygging||
|-
|Overbygning ||Fastspor/ballastspor vil ha betydning for tunnelbredden  ||Utbygging ||
|-
|}
'''VALG AV BEREDKSAPSKONSEPT'''
{| class="wikitable"
|-
! Tema !! Kommentar!! Divisjon!! Håndtering
|-
|Rømningsoverganger ||Hvilket materiale skal disse bygges i, og bredde på overgangene? En annen ting er snublekanter mot kummer || Utbygging ||
|-
|Evakueringsscenario || Menes det her at følgende parametre som er listet opp skal legges til grunn ved risikoanalyser? || Utbygging ||
|-
|Ventilasjon||Det bør kunne sies noe om f.eks. lengden på tunnelen skal tas i betraktning av ventilasjonssystem  || Utbygging ||
|-
| || ||Utbygging||
|-
| || ||Utbygging ||
|-
|}
'''VALG AV OVERBYGNING'''
{| class="wikitable"
|-
! Tema !! Kommentar!! Divisjon!! Håndtering
|-
|Fastspor ||TBM-profil med avrunding i sidene og ballastsporets krav til fritt rom 2,5 m fra sporsenter, gjør at det blir lite plass igjen på sidene til kabelkanaler || Utbygging ||
|-
|Fastspor ||Mindre brutto tunnelprofil ved bruk av fastspor kan gi reduserte byggekostnader totalt sett  || Utbygging ||
|-
|}

Siste sideversjon per 4. jul. 2013 kl. 10:51