Føringsveier og fundamenter

• Punktlisteelement

1 Innledning

1. Generelt

Hensikten med føringsveier for kabel er å etablere en hensiktsmessig vei for kabler enten fra tekniske hus og frem til objekter langs sporet, eller for kabler mellom forskjellige tekniske hus Det er flere forskjellige nivåer.

• Signal- og telekabler
• Kabler for lavspentanlegg
• Høyspentkabler

Hensikten med fundamenter er å ha et tilfredsstillende sted å montere jernbanetekniske komponenter som er solide nok til å motstå de krefter disse kan bli utsatt for.

1. De enkelte komponenter

Føringsveier kan bestå av enten kabelkanaler lagt langs sporet, trekkerør som er lagt enten på tvers under sporet eller også på langs lags sporet, samt kabelstiger montert i kabelkjeller inne på stasjonsområdet. I tillegg vil de ved jevne mellomrom være kabelkummer som også er en del av føringsveiene. Jernbanetekniske fundamenter er betongkonstruksjoner som har innstøpte festebolter for forskjellige jernbanetekniske objekter, slik som kontaktledningsmast, signal, nøkkelskap ol.

2 Dimensjonering

Føringsveien skal konstrueres og dimensjoneres slik at det er tilstrekkelig med plass til de kablene som skal legges samt ca. 30 prosent i reserve for senere bruk. Ved en kabelberegning bør en benytter en diameter på kabelen som er ca. 30% større enn det produsenten oppgir i databladet for å kompensere for at kablene vil sno seg litt rundt hverandre ved utlegging. Der en kabelkanal har vinkel, vil kapasiteten reduseres da kabler ikke kan knekkes rundt denne vinkelen. Jo større diameter kabelen har, jo mer vil kapasiteten reduseres. Dersom det er behov for en vinkel på 45 grader bør den dele denne opp i flere mindre vinkler efterhverandre, for eksempel to på 22,5 grader eller tre på 15 grader. Da er det mulig å opprettholde kapasiteten

3 De enkelte komponenter

Kabelkanaler. Det mest vanlige er å benytte kabelkanaler i betong. Disse finnes i forskjellige utførelser med enten et, to eller tre løp. Det er utarbeidet standarddesign på disse.

Dersom det er behov for å legge mye kabel, kan en legge to eller flere kanaler parallelt. Ikke overalt er det plass til denne løsningen med flere betongkanaler i bredden og da kan en anlegge en OPI-kanal med trekkerør under selve kabelkanalen. Den kan ha 4 rør, 2 x 4 rør, 3 x 4 rør osv. alt efter behovet.

Kabelkummer. Kabelkummer bygges der det er behov for kryssing under sporet. Kummen bygges så store at kabel kan trekkes fra kabelkanal til kryssing slik at det er plass til minsteradiusen for bøying av denne. Det monteres kabelstige gjennom kummen for de kablene som skal passere. I tillegg kan det monteres kabelstiger slik at kabel som skal fra kanal til rørkryss, kan bli festet skikkelig. Typisk størrelse på en kum er 2000 x 2000mm eller 1200 x 1200mm innvendig og en dybde på mellom 1900 og 2200mm. Med disse målene vil en få tilfredsstillende med plass dersom en har behov for å arbeide der med f. eks. skjøting av kabel. Det er viktig ar kummen er bygget over grunnvannstanden og at den har dreneringshull i bunnen. Utsparingene i kumveggene der trekkerørene kommer inn, må støpes igjen med betong. Annen tettemiddel, som fugeskum, må ikke benyttes. Dette på grunn av brannfare. Kumtopp. På toppen av kummen, legges det en topp hvor det er et mannhull. Denne toppen må være så solid at den tåler trafikkbelastningen over den der det er aktuelt (plattformer og på parkeringsområder). Dette mannhullet anbringes der det er mest hensiktsmessig å komme ned i kummen. På plattformer vil lokket til mannhullet være et støpejernslokk som ligger i en flytende ramme. Utenfor plattformene kan dette lokket være et betonglokk som har en vekt og et håndtak slik at det kan løftes vekk manuelt (NB-dette er viktig). Alle kummer utstyres med fastskrudd stige. På plattformer kan en, der det ikke skal være tverrforbindelser, benytte mindre og grunne kummer med firkantet lokk.

Trekkerør. Ved kryssinger under spor, i plattformområdet og ved andre steder det ikke er plass til kanaler på bakken, benyttes trekkerør innstøpt i betong (OPI-Kanaler). Disse må dimensjoneres med tilstrekkelig antall rør. Minimumsløsning er 8 rør. Tommelfingerregel er at det går 2 kabler a 37x1.5 signalkabel i et 110mm rør dersom det er ca. 50 meter mellom trekkekummene. Ved større kabler, bør en regne er kabel per rør. Fra kummer i plattform, legges det tre Ø50mm trekkerør fra kummen og ut til plattformkanten. Disse er beregnet på objekter i sporet, for eks. baliser, som vil komme i sporet langs plattformen

Trekkerør fra kabelkanal til objekt. Dette er som regel 50mm fleksible rør. Det anbefales sterkt å benytte rør med glatt innside. Ved forlegning, føres røret under kabelkanaler og opp gjennom aktuell åpning i bunnen av kanalen. Røret trekkes så langt at det ikke kan komme grus ol. inn i det. Stussen i kanalen skal peke den retningen hvor kabelen som skal ut gjennom røret, kommer fra. Den delen av røret som skal til objekt, legges slik, dersom det går ut i trasseområdet, at det ikke blir ødelagt ved utkjøring av sviller, skinner, balast ol.

Trekkerør i betongkonstruksjoner. Dersom det er behov å støpe inn trekkerør i betongkonstruksjoner, bør det velges glatte og stive rør, ikke fleksible rør. Det må brukes bend med tilstrekkelig stor diameter og skjøtene bør tapes før støping, slik at betong ikke kan trekker inn i røret. Rørene må også festes godt til armeringen slik at det ikke flyter opp. Dersom disse innstøpte rørene blir lange, må det anbringes en boks med jevne mellomrom slik at det ikke blir for langt å trekke kabler. Typiske dimensjoner for slike innstøpte rør er Ø50mm, Ø25mm eller Ø20mm. Tynnere rør bør ikke benyttes