Forskjell mellom versjoner av «Føringsveier og fundamenter»

Fra Lærebøker i jernbaneteknikk
Hopp til: navigasjon, søk
(De enkelte komponenter)
(De enkelte komponenter)
Linje 30: Linje 30:
  
 
Trekkerør
 
Trekkerør
Ved kryssinger under spor, i plattformområdet og ved andre steder det ikke er plass til kanaler på bakken, benyttes trekerør innstøpt i betong (OPI-Kanaler)
+
Ved kryssinger under spor, i plattformområdet og ved andre steder det ikke er plass til kanaler på bakken, benyttes trekkerør innstøpt i betong (OPI-Kanaler). Disse må dimensjoneres med tilstrekkelig antall rør.
 +
Tommelfingerregel er at det går 2 kabler a 37x1.5 signalkabel i et 110mm rør dersom det er ca. 50 meter mellom trekkekummene. Ved større kabler, bør en regne er kabel per rør

Revisjonen fra 11. feb. 2015 kl. 07:37

  • Punktlisteelement

1 Innledning

  1. Generelt

Hensikten med føringsveier for kabel er å etablere en hensiktsmessig vei for kabler enten fra tekniske hus og frem til objekter langs sporet, eller for kabler mellom forskjellige tekniske hus Det er flere forskjellige nivåer.

  • Signal- og telekabler
  • Kabler for lavspentanlegg
  • Høyspentkabler

Hensikten med fundamenter er å ha et tilfredsstillende sted å montere jernbanetekniske komponenter som er solide nok til å motstå de krefter disse kan bli utsatt for.

  1. De enkelte komponenter

Føringsveier kan bestå av enten kabelkanaler lagt langs sporet, trekkerør som er lagt enten på tvers under sporet eller også på langs lags sporet, samt kabelstiger montert i kabelkjeller inne på stasjonsområdet. I tillegg vil de ved jevne mellomrom være kabelkummer som også er en del av føringsveiene. Jernbanetekniske fundamenter er betongkonstruksjoner som har innstøpte festebolter for forskjellige jernbanetekniske objekter, slik som kontaktledningsmast, signal, nøkkelskap ol.

2 Dimensjonering

Føringsveien skal konstrueres og dimensjoneres slik at det er tilstrekkelig med plass til de kablene som skal legges samt ca. 30 prosent i reserve for senere bruk. Ved en kabelberegning bør en benytter en diameter på kabelen som er ca. 30% større enn det produsenten oppgir i databladet for å kompensere for at kablene vil sno seg litt rundt hverandre ved utlegging. Der en kabelkanal har vinkel, vil kapasiteten reduseres da kabler ikke kan knekkes rundt denne vinkelen. Jo større diameter kabelen har, jo mer vil kapasiteten reduseres. Dersom det er behov for en vinkel på 45 grader bør den dele denne opp i flere mindre vinkler efterhverandre, for eksempel to på 22,5 grader eller tre på 15 grader. Da er det mulig å opprettholde kapasiteten


3 De enkelte komponenter

Kabelkanaler Det mest vanlige er å benytte kabelkanaler i betong. Disse finnes i forskjellige utførelser med enten et, to eller tre løp. Det er utarbeidet standarddesign på disse.

Dersom det er behov for å legge mye kabel, kan en legge to eller flere kanaler parallelt. Ikke overalt er det plass til denne løsningen med flere betongkanaler i bredden og da kan en anlegge en OPI-kanal med trekkerør under selve kabelkanalen. Den kan ha 4 rør, 2 x 4 rør, 3 x 4 rør osv. alt efter behovet

Kabelkummer Kabelkummer bygges der det er behov for kryssing under sporet. Kummen bygges så stor at kabel kan trekkes fra kabelkanal til kryssing slik at det er plass til minsteradiusen for bøying av denne. Det monteres kabelstig gjennom kummen for de kablene som skal passere.

Trekkerør Ved kryssinger under spor, i plattformområdet og ved andre steder det ikke er plass til kanaler på bakken, benyttes trekkerør innstøpt i betong (OPI-Kanaler). Disse må dimensjoneres med tilstrekkelig antall rør. Tommelfingerregel er at det går 2 kabler a 37x1.5 signalkabel i et 110mm rør dersom det er ca. 50 meter mellom trekkekummene. Ved større kabler, bør en regne er kabel per rør