Elektrisk systembeskrivelse av kontaktledningsanlegg ver01: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Lærebøker i jernbaneteknikk
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 50: Linje 50:
<caption>Telegrafilikningen: Kretsskjema for et linjesegment d''x''</caption>
<caption>Telegrafilikningen: Kretsskjema for et linjesegment d''x''</caption>
</figure>
</figure>
Parametrene kan skrives om om slik at impedansen blir <math>Z = R + j X </math> og admittansen blir <math>Y = G + j B</math>


Det serielle spenningsfallet d''U'' over dette linjesegmentet er gitt av Ohms lov:
Det serielle spenningsfallet d''U'' over dette linjesegmentet er gitt av Ohms lov:


<equation id="eqn:Telegrafilikningene - spenningsfall">
''(i)'' <math> \frac{\mathrm{d}U}{\mathrm{d}x} = - Z \cdot I</math>
<math> \mathrm{d}U = - \left( R \cdot \mathrm{d}x + j X \cdot \mathrm{d}x \right) \cdot I </math>
</equation>
 
Strømmen som lekker gjennom admittansen  (konduktansen G og susceptansen B) utgjør forskjellen i strøm over linjesegmentet. Denne strømmen er proporsjonal med spenningen ved det aktuelle linjesegmentet:
 
<equation id="eqn:Telegrafilikningen - endring i strom">
<math> \mathrm{d}I = - \left( G \cdot \mathrm{d}x + j B \cdot \mathrm{d}x \right) \cdot U </math>
</equation>
 
Omskrevet og ordnet blir dette et koplet likningssett, som i litteraturen kalles for telegraflikningen.
 
''(i)'' <math> \frac{\mathrm{d}U}{\mathrm{d}x} = - Z \cdot I </math> <br>
 
''(ii)'' <math> \frac{\mathrm{d}I}{\mathrm{d}x} = - Y \cdot U </math>


Her er parametrene skrevet om slik at impedansen blir <math>Z = R + j X </math> og admittansen blir <math>Y = G + j B</math>
Strømmen som lekker gjennom admittansen <math>Y<\math> utgjør forskjellen i strøm over linjesegmentet. Denne strømmen er proporsjonal med spenningen:


Likningssettet kan løses for en lang linje ved å derivere ''(ii)'' og sette inn resultatet i ''(i)''
''(ii)'' <math> \frac{\mathrm{d}I}{\mathrm{d}x} = - G \cdot U </math>


''(ii)'' <math> \frac{\mathrm{d}^2 I}{\mathrm{d}x^2} = - Y \cdot \frac{\mathrm{d}U}{\mathrm{d}x} </math>
Likningene ''(i)'' og ''(ii)'' danner et koplet likningssett som i litteraturen kalles for telegraflikningene. Likningssettet kan løses for en lang linje ved å derivere ''(i)'' og sette inn resultatet i ''(ii)''


''(ii)'' <math> \frac{\mathrm{d}U}{\mathrm{d}x} = \frac{- 1}{Y} \cdot \frac{\mathrm{d}^2 I}{\mathrm{d}x^2} </math>
''(i)'' <math> \frac{\mathrm{d}^2 U}{\mathrm{d}x^2} = - Z \cdot \frac{\mathrm{d}I}{\mathrm{d}x} </math>


Setter inn i ''(i)'' og skriver om:
''(i)'' <math> \frac{\mathrm{d}I}{\mathrm{d}x} = \frac{- 1}{Z} \cdot \frac{\mathrm{d}^2 U}{\mathrm{d}x^2} </math>


''(iii)'' <math> \frac{\mathrm{d}^2 I}{\mathrm{d}x^2} = Y \cdot Z \cdot I </math>
Setter inn ''(i)'' i ''(ii)'' og skriver om:


Løsningen på en slik andre ordens differensiallikning finnes ved å anta at strømmen I har den generelle formen:
''(iii)'' <math> \frac{\mathrm{d}^2 U}{\mathrm{d}x^2} = Y \cdot Z \cdot U </math>


''(iv)'' <math> I = I_0 \cdot e^{\gamma x} </math>
Løsningen på en slik andre ordens differensiallikning finnes ved å anta at spenningen U har den generelle formen:


''(v)'' <math> U = U_0 \cdot e^{\gamma x} </math>
''(iv)'' <math> U = U_0 \cdot e^{\gamma x} </math>


Ved å dobbeltderivere ''(iv)'' og sette inn i ''(iii)'' finner man:
Ved å dobbeltderivere ''(iv)'' og sette inn i ''(iii)'' finner man:


''(iii)'' <math> I_0 \cdot \gamma^2 \cdot e^{\gamma x} = Y \cdot Z \cdot I_0 \cdot e^{\gamma x} </math>
''(iii)'' <math> U_0 \cdot \gamma^2 \cdot e^{\gamma x} = Y \cdot Z \cdot U_0 \cdot e^{\gamma x} </math>


Man ordner ''(iii)'' og finner:
Man ordner ''(iii)'' og finner:
Linje 95: Linje 83:
''(v)'' <math> \gamma = \pm \sqrt{Y \cdot Z} </math>
''(v)'' <math> \gamma = \pm \sqrt{Y \cdot Z} </math>


Fordi kvadratroten her kan gi både positivt og negativt resultat blir strømmen blir da gitt av følgende uttrykk:
Fordi kvadratroten her kan gi både positivt og negativt resultat blir <math> U </math> blir da gitt av følgende uttrykk:


''(vi)'' <math> I = I_0^+ \cdot e^{\gamma x} - I_0^- \cdot e^{-\gamma x} </math>
''(vi)'' <math> U = U_0^+ \cdot e^{\gamma x} + U_0^- \cdot e^{-\gamma x} </math>


Ved å derivere ''(vi)'' og sette uttrykket inn i ''(ii)'' finner man:
Ved å derivere ''(vi)'' og sette uttrykket inn i ''(i)'' finner man:


''(vii)'' <math> I_1 \cdot (+\gamma) \cdot e^{ (+\gamma) x} + I_2 \cdot (-\gamma) \cdot e^{ (-\gamma) x} = - \left( Y \right) \cdot U </math>
''(vii)'' <math> U_0^+ \cdot (+\gamma) \cdot e^{ (+\gamma) x} + U_0^- \cdot (-\gamma) \cdot e^{ (-\gamma) x} = - \left( Z \right) \cdot I </math>


Uttrykket kan så ordnes:
Uttrykket kan så ordnes:


''(vi)'' <math> U = I_0 \cdot -\frac{\gamma}{Y} \cdot e^{\gamma x} \\
''(viii)'' <math> I = U_0^+ \cdot \frac{\gamma}{Z} \cdot e^{\gamma x} + U_0^- \cdot -\frac{\gamma}{Z} \cdot e^{-\gamma x}
= \mp I_0 \cdot \sqrt{\frac{Z}{Y}} \cdot e^{\gamma x} </math>

Sideversjonen fra 30. jan. 2017 kl. 16:02

__NUMBEREDHEADINGS__

Generelt

Kontaktledningsanlegget overfører effekt mellom matestasjonen og traksjonsmateriell og andre belastninger tilknyttet kontaktledningen. I eldre anlegg skjer overføringen i kontaktledning ved 15 kV nominell spenning, med retur i kjøreskinner ved 0 kV. I nyere anlegg er det innført returledere eller AT-system med positivleder og negativleder. Følgende ledere vil bli omtalt videre i dette kapittelet:

<figtable id="tab:Ledere_oversikt">

Ledere oversikt
Leder Forklaring Nominell spenning
KL Kontaktledningsanlegg, omfatter kontakttråd og bæreline 15 kV
RR Kjøreskinner 0 kV
RL Returleder 0 kV
FSL Forsterkningsleder 15 kV
PL Positivleder (for AT-system) normalt + 15 kV
NL Negativleder (for AT-system) normalt - 15 kV

</figtable>

I dette kapittelet vil det bli beskrevet en matematisk modell som beskriver hvordan strøm og spenning fordeler seg mellom ulike ledere i et slikt flerledersystem som et kontaktledningsanlegg utgjør. En slik modell kan brukes til å beregne:

  • impedansen mellom matestasjon og belastning i kontaktledningssystemet,
  • potensial i returkretsen,
  • indusert spenning i ledere som går parallelt med jernbanetraseen,
  • belastning på enkeltledere og komponenter i kontaktledningsnettet.

Introduksjon: Telegraflikningene

Den enkleste formen for problemet er ei enkelt linjesløyfe. En kontaktledning med retur i kjøreskinner kan forenklet betraktes på denne måten, hvis man ser bort fra lekkasje til jordsmonn. Telegraflikningen tar utgangspunkt i et svært kort linjesegment dx av linjesløyfa. Linjesegmentet har en seriell resistans R · dx og reaktans X · dx, og en parallell konduktans G · dx og susceptans B · dx.

<figure id="fig:Telegraflikningene">

Telegraflikningen.png

Telegrafilikningen: Kretsskjema for et linjesegment dx </figure> Parametrene kan skrives om om slik at impedansen blir og admittansen blir Det serielle spenningsfallet dU over dette linjesegmentet er gitt av Ohms lov: (i) Strømmen som lekker gjennom admittansen Feil i matematikken (Konverteringsfeil. Tjeneren («cli») rapporterte: «SyntaxError: Illegal TeX function Found \mathin 1:18»): {\displaystyle Y<\math> utgjør forskjellen i strøm over linjesegmentet. Denne strømmen er proporsjonal med spenningen: ''(ii)'' <math> \frac{\mathrm{d}I}{\mathrm{d}x} = - G \cdot U } Likningene (i) og (ii) danner et koplet likningssett som i litteraturen kalles for telegraflikningene. Likningssettet kan løses for en lang linje ved å derivere (i) og sette inn resultatet i (ii) (i) (i) Setter inn (i) i (ii) og skriver om: (iii) Løsningen på en slik andre ordens differensiallikning finnes ved å anta at spenningen U har den generelle formen: (iv) Ved å dobbeltderivere (iv) og sette inn i (iii) finner man: (iii) Man ordner (iii) og finner: (v) Fordi kvadratroten her kan gi både positivt og negativt resultat blir blir da gitt av følgende uttrykk: (vi) Ved å derivere (vi) og sette uttrykket inn i (i) finner man: (vii) Uttrykket kan så ordnes: (viii) <math> I = U_0^+ \cdot \frac{\gamma}{Z} \cdot e^{\gamma x} + U_0^- \cdot -\frac{\gamma}{Z} \cdot e^{-\gamma x}